Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
LEDER
Den kommende lisensjakta på ulv, som starter 1. desember 2024, er nok en påminnelse om hvor fastlåst Norges rovdyrpolitikk er. Ulven er en art som vekker sterke følelser og står i sentrum for en av de mest polariserte miljø- og naturverndebattene i landet. Likevel er det viktig å huske at det er Stortinget som har det overordnede ansvaret for hvordan ulven og andre rovdyr forvaltes. Gjennom flere tidligere vedtak har Stortinget lagt grunnlaget for den nåværende politikken, som åpner for lisensjakt innenfor bestemte rammer. Så lenge disse vedtakene står uendret, vil det ikke være noen grunnleggende endring i hvordan blant annet ulven behandles i Norge.
Holdes på minimumsnivå
Stortingets politikk reflekterer et kompromiss mellom ulike interesser – fra beitenæringen og lokalsamfunnene som opplever ulven som en trussel, til naturvernere og forskere som peker på ulvens viktige rolle i økosystemet. Dette kompromisset har imidlertid resultert i en praksis der ulvebestanden holdes på et minimumsnivå, og der rovdyrene ofte må vike til fordel for næringsinteresser. Selv om dette er en politikk som har bred støtte blant enkelte grupper, møter den også massiv motstand fra miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer og befolkningen som mener at Norge svikter sitt ansvar for å ta vare på truede arter.
Gode krefter
Det er derfor helt avgjørende at alle gode krefter fortsetter å markere seg mot drap på rovdyr. Ulven spiller en nøkkelrolle i økosystemet, blant annet ved å regulere bestander av byttedyr og bidra til balanse i naturen. I tillegg reiser lisensjakta viktige etiske spørsmål: Er det riktig å jakte på en art som allerede er sterkt presset og har en svært begrenset utbredelse? Disse spørsmålene må holdes levende i samfunnsdebatten, ikke bare for ulvens skyld, men også fordi de berører større spørsmål om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen og vårt ansvar for å bevare den.
Har en vei å gå
Likevel må vi erkjenne at så lenge Stortinget har lagt til rette for dagens praksis, vil det være vanskelig å oppnå en reell endring. Selv om protester og engasjement kan bidra til å skape oppmerksomhet rundt saken, er det begrenset hva som kan oppnås uten politisk vilje til å endre kurs. Stortingets vedtak gir tydelige signaler om at hensynet til beitenæring og lokalbefolkning veier tyngst i rovdyrpolitikken – noe som etterlater lite rom for en mer ulvevennlig politikk.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Må påvirke Stortinget
På lang sikt er det derfor avgjørende at de som ønsker en annen retning i rovdyrpolitikken retter blikket mot Stortinget. Det er her beslutningene tas, og det er her kampen for ulvens fremtid må vinnes. Dette krever ikke bare politisk press, men også en bredere holdningsendring i samfunnet. Vi må utfordre forestillingen om at ulven først og fremst er et problem, og heller løfte frem dens verdi som en del av Norges naturarv. Hvis vi ønsker en fremtid der ulven har sin naturlige plass i norsk natur, må vi begynne med å endre de politiske rammene som styrer dagens praksis.
Lisensjakta vil fortsette
Lisensjakta på ulv representerer derfor mer enn bare et spørsmål om antall dyr som kan felles; den er et symbol på hvordan vi som samfunn velger å balansere ulike interesser i møte med naturen. Så lenge Stortingets vedtak står fast, vil lisensjakta fortsette å være en realitet. Men det betyr ikke at kampen er forgjeves – snarere tvert imot. Det er nettopp nå vi trenger et sterkt engasjement fra alle som mener at Norge kan og bør gjøre mer for å ta vare på sine rovdyr.
Ny regjering?
Nylig ble det meldt at Fremskrittspartiet har en oppslutning på 25 prosent i en meningsmåling foran stortingsvalget neste år. På sosiale medier, også hos Fauna.no, har mange uttrykt at de vil bli kvitt dagens regjering med Ap og Sp, og håper på at det skal bidra til en bedre rovdyrpolitikk. Til det er det bare å si følgende: FrP mener at ulvebestanden i Norge må reduseres til det vedtatte bestandsmålet på 4–6 ynglinger per år, hvorav tre skal være helnorske. De har i Stortinget vært kritiske til at bestanden ofte har vært høyere enn dette, noe som ifølge partiet øker konfliktnivået mellom rovdyr og beitenæring.
Der het det følgende: «Flertallet ser at konfliktsituasjonen knyttet til ulveforvaltningen ikke er løst, og at forslaget innebærer en rekke tiltak for å nå målet om en effektiv forvaltning. Flertallet ser behovet for at det gjøres endringer og presiseringer i rovdyrpolitikken for å få ulvebestanden ned på bestandsmål.» Dette stilte Ap, Sp og Fremskrittspartiet seg bak i Stortinget.
Det er dermed langt fra noen garanti at rovdyrpolitikken vil bli endret med en ny regjering med Frp og Høyre i førersetet.
Heller ikke Høyre er helt til å stole på når det gjelder reduksjoner av rovdyrbestandene. Unge Høyre vil blant annet fjerne ulvesonen helt, noe de prediket så sent som høsten 2022. Moderpartiet Høyre har imidlertid en mer balansert holdning, og støtter den todelte målsettingen om å ivareta å balansere hensynet til naturmangfoldet og behovene til beitenæringen. Det samme som praktiseres i dag, med andre ord. Partiet støtter den todelte målsettingen som innebærer å ivareta levedyktige bestander av rovvilt og beitenæringen. De vil også opprettholde ulvesonen, hvor ulven skal ha forrang.
