Støtt journalistikken

Støtt Fauna.no – tett på naturen

Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.

Frivillig bidrag – én gang eller månedlig
QR-kode for støtte til Fauna.no med Vipps Skann med mobilen

I dag er de største hjortebukkene på størrelse med små hjortekoller fra gamle tider. Forskere peker på menneskelig aktivitet, ikke klimaendringer, som hovedårsaken til dette uventede funnet.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sammenlignet skjeletter fra ulike tidsperioder de siste 7000 årene. Deres analyser viser at hjorten tidligere var større, til tross for et varmere klima for 7000 år siden. Dette funnet går mot den vanlige teorien om at kaldere klima vanligvis gir større kroppsstørrelser for bedre varmelagring.

Fortrengt av jordbruk og husdyr

I løpet av tidens gang har menneskets ekspansjon av jordbruk og husdyrhold presset hjorten til mindre produktive områder. Med topp beiteområder reservert for mennesker, har hjorten måttet klare seg med dårligere mattilgang, noe som har bidratt til artenes nåværende mindre størrelse. Forskerne bemerker at både bein- og tannstørrelser er blitt mindre over tid, med de største reduksjonene har skjedd de siste 2000 årene.

Formet av mennesker over tid

– Dette skjer i motsatt retning av hva vi ville forvente hvis klimaendringer i seg selv var den sterkeste påvirkningskraften. Funnene viser hvordan menneskelig aktivitet har formet ville arter over tid. Menneskets jaktpress og endringer i leveområder kan ha redusert hjortens evne til å tilpasse seg fremtidige påvirkninger på miljøet, sier forsker Jørgen Rosvold i NINA.

Også hos elg og villsvin

Støtt journalistikken

Støtt Fauna.no – tett på naturen

Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.

Frivillig bidrag – én gang eller månedlig
QR-kode for støtte til Fauna.no med Vipps Skann med mobilen

Dette fenomenet er ikke unikt for hjorten. Forskerne har observert lignende størrelsesreduksjoner hos andre store pattedyr i Europa, som elg og villsvin, i respons til et menneskedominert landskap. De understreker behovet for å inkludere menneskelig påvirkning i fremtidige studier av dyrearters kroppsstørrelse og tilpasningsevne, opplyser NINA.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Takk for at du leser Fauna.no. BLI ABONNENT: Som abonnent (FAUNA+) støtter du redaksjonens arbeid. Send oss gjerne tips om saker til vår e-post: fauna@fauna.no. Send eventuelt kryptert melding via Telegram eller WhatsApp til 95844091.