Fiskedøden i Skogsdammen ved NMBUs campus skyldes mangel på oksygen i vannet, ifølge forskere ved NMBU.
Dette er en naturlig prosess som har blitt forverret av tidlig islegging og menneskelig innblanding, skriver NMBU i en pressemelding.
Oksygenmangel tar livet av fisk
I løpet av den siste uken har det kommet rapporter om store mengder død fisk i Skogsdammen. Fredag kveld den 15. desember målte førsteamanuensis Hans-Christian Teien oksygenmengden i vannet.
– Jeg målte nivåene på flere steder, sier han. Det var da ikke målbare nivåer av oksygen litt nede i vannet, og svært lavt oksygeninnhold helt øverst mot isen. Det var litt mer oksygen i vannet ved innløpet der det er åpent vann.
Forverret av tidlig islegging
– Vannet under isen har mindre enn 0,01 milligram oksygen per liter. Dette er betydelig lavere enn de 4 til 6 milligrammene de fleste fiskearter trenger for å overleve, forklarer Teien.
Susanne Schneider, professor II i ferskvannsøkologi ved NMBU, legger til at dette er en helt normal prosess som har blitt forverret av tidlig islegging.
– I høst la isen seg ekstra tidlig, og situasjonen ble verre enn normalt. Tilstanden blir ytterligere forverret av at denne dammen ikke er spesielt dyp, sier hun.
Menneskelig innblanding
Thrond Haugen, professor i fiskeøkologi, påpeker at fisken i Skogsdammen er satt ut av mennesker. Disse artene ville aldri vært der dersom naturen hadde fått bestemme alene.
– Gjedda er ikke tilpasset risikoene som grunne dammer innebærer. Store fisk, som for eksempel gjedder kan bli, er mer følsomme for lave oksygenkonsentrasjoner. Dette fordi gjelleoverflata, som fisken får oksygenet sitt over, blir relativt mindre per kroppsvolum når fisken blir større, forklarer han.
Andre fiskearter, som særlig karuss, tåler lave oksygennivåer og er bedre tilpasset forholdene i grunne dammer.
– Så selv om det er fælt å se på, så må vi nok nesten la naturen gå sin gang, avslutter Haugen.
