I en fersk rapport fra Jomfruland og Lista fuglestasjoner avdekkes det langtidstrender og årets resultater fra overvåking av spurvefugler.
Rapporten, som markerer 34 år med standardisert nettfangst og ringmerking, viser en bekymrende nedgang i antall spurvefugler og endringer i trekkfenologi.
Jomfruland og Lista fuglestasjoner har siden 1990 overvåket og samlet data om spurvefugler gjennom nettfangst og ringmerking. I 2023 ble det registrert en nedgang i antall fangede fugler sammenlignet med gjennomsnittet fra de siste 32 årene.
På Jomfruland ble det fanget 1.159 fugler om våren og 4.020 om høsten, noe som er henholdsvis 28,7 % og 23,9 % lavere enn gjennomsnittet.
Lista Fuglestasjon opplevde en enda større nedgang, spesielt om høsten, med kun 692 fangede fugler om våren og 2.003 om høsten, henholdsvis 16,1 % og 49,7 % under gjennomsnittet.
Forsinket ankomst
Trendene for ankomsttidspunktet om våren viser at trekkfugler i gjennomsnitt ankommer 3,4 dager tidligere enn i 1990. I 2023 var ankomsten som forventet, med kun 0,2 dager tidligere ankomst. Imidlertid var det variasjoner blant artene, som løvsangeren ankom 11 dager senere enn forventet.
Bunnår for spurvefugler
Resultatene fra 2023 indikerer et bunnår for spurvefuglbestanden, med en overvekt av arter som viser negative trender. Mange av disse er rødlistede arter som sanglerke, rosenfink og lappspurv. Det lave antallet av vanlige arter som løvsanger, jernspurv og bokfink var spesielt bemerkelsesverdig både i fangst og observasjonsmaterialet.
Positive trender
Selv om spurvefuglene viser en negativ trend, var observasjonsresultatene for 2023, spesielt om høsten, mer positive for ikke-spurvefugler. Vadefugler og ender hadde unormalt høye tall, og mange av disse artene hekker i arktiske områder.
Langtidstrendene viser en overvekt av arter med positive trender, mange av dem fiskespisende eller arter som har blitt mindre forfulgt eller har utvidet sitt utbredelsesområde.