Forvaltning av rovdyr i Norge avslører av og til seg selv på det groveste. I flere år har jegerne i Hedmark gjennom en aktiv lobbykampanje krevd at Rovdyrnemnda skal tillate gaupejakt i fylket.
LEDER
Statistikken som NJFF presenterer avslører et grunnleggende problem med dagens gaupeovervåking: bare 8 av 19 observerte familiegrupper meldt til norske myndignheter fra jegerne ble godkjent av Statens naturoppsyn. Dette betyr at over halvparten av rapportene ikke holdt mål faglig sett.
Interessekonflikten er åpenbar og problematisk. Det er ikke forsvarlig at de samme personene som aktivt ønsker kvote til å skyte gaupe også skal stå for den vitenskapelige tellingen som danner grunnlag for forvaltningsbeslutninger. Dette skaper en systemisk skjevhet hvor det kan være fristende å rapportere flere familiegrupper enn det som faktisk observeres, siden høyere tall kan gi større skytekvoter.
At Statens naturoppsyn må avvise over halvparten av innmeldingene tyder på manglende kvalitet i datainnsamlingen. Dette kan skyldes både utilstrekkelig faglig kompetanse og den nevnte interessekonflikten. Når grunnlagsdataene for gaupeforvaltning er så usikre, blir hele beslutningsgrunnlaget svekket.
En troverdig gaupeforvåking krever uavhengige observatører uten egeninteresse i utfallet. Forskningsinstitutter, naturfagstudenter eller dedikerte frivillige organisasjoner som ikke har interesse i jakt ville kunne gi mer objektive data. Dagens system hvor jegerne både teller og skyter undergraver tilliten til hele forvaltningsregimet for gaupe.
Myndighetene må ta ansvar for å etablere en uavhengig overvåking som gir pålitelige data for framtidige forvaltningsbeslutninger.
Forrige vinters gaupejakt ble stoppet av Klima- og miljødepartementet. Slik bør det bli for den tillyste gaupejakta som rovviltnemnda i Hedmark nå har konfirmert.
