En voksen elgku som ble skutt i Folldal kommune har testet positivt for den atypiske varianten av skrantesyke. Dyret ble avlivet fordi det var synlig syk, og myndighetene henter nå inn alle kroppsdeler for destruksjon eller videre gransking ved Veterinærinstituttet.
Funnet av den atypiske varianten av skrantesyke kommer ikke som noen overraskelse for veterinærmyndighetene. Denne typen skrantesyke dukker trolig opp sporadisk hos eldre hjortedyr, og ekspertene regner med å registrere enkelte tilfeller årlig.
I motsetning til den klassiske varianten som har herjet blant villrein i Nordfjella og på Hardangervidda, regnes ikke den atypiske formen som smittsom mellom dyr. Skrantesyke har aldri blitt påvist smittsom for mennesker, verken gjennom kontakt med levende dyr eller gjennom kjøttkonsum.
To ulike sykdomstyper
Hjorteekspertene skiller mellom to hovedvarianter av den dødelige hjernelidelsen. Den klassiske utgaven sprer seg mellom dyr og har skapt store problemer i villreinbestandene på Hardangervidda og i Nordfjella-området. Det skriver Hjorteviltportalen.
Den atypiske varianten som nå er funnet i Folldal, oppstår derimot tilsynelatende tilfeldig hos eldre hjortedyr. Denne typen har tidligere blitt registrert hos både elg og hjort på flere steder i Norge, samt i nabolandene Sverige og Finland.
Jegere gjør viktig innsats
Kartleggingen av skrantesyke i norske hjortedyr er avhengig av omfattende prøvetaking. Siden det første registrerte tilfellet i 2016 har veterinærmyndighetene testet rundt 194.000 hjortedyr for sykdommen.
Jegere og ettersøkspersonell bidrar med verdifull innsats når de sender inn både hjerne- og lymfeknuteprøver fra skutte dyr. For den klassiske varianten kan smittestoffet i tidlig fase kun påvises i lymfeknuter, mens den atypiske typen kun gir utslag i hjernevev.
Meld fra om syke dyr
Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i naturen til å varsle dersom de observerer hjortedyr med unormal oppførsel. Karakteristiske symptomer på skrantesyke inkluderer kraftig vekttap, hyppig vannlating og endret atferd der dyrene mister sin naturlige skyhet overfor mennesker.
Korrekt merking og registrering av innsendte prøver er avgjørende for at myndighetene skal kunne spore dyret og avsenderen dersom prøveresultatet viser seg positivt.






