Leder og veterinær Siri Marthinsen i NOAH mener at rovviltnemndene har gjort ulovlige vedtak.
Det er i en disputt med rovdyrnemnda at hun svarer på tiltale i Hamar Arbeiderblad. Der viser hun til at roviltnemndene følger prinsippet om at gjentakelser er argumentasjon.
«Deres vedtak blir ikke mer lovlige fordi de selv kaller det «faktabasert og lovforankrede tilnærming». Rovviltnemndas (og statens) vedtak er ikke mer lovforankret enn at lagmannsretten har funnet at det bryter lovens rammer. Det hjelper lite at nemndsmedlemmene prøver å bruke Høyesteretts dom gjeldende for ulver utenfor sonen, til inntekt for sine vedtak innenfor sonen.»
Martinsen mener det er et urovekkende signal at nemndene ikke egentlig tar hensyn til sonepolitikken. «Særlig faktabasert er det heller ikke å trekke frem den gamle utregningen fra Sverige, som vel og merke opererer med minimumsantall for sine bestandsmål.»
Hun viser til nyere norsk forskning som viser at den norsk-svenske populasjonen er blant de mest sårbare i verden: «Ikke så overraskende da den jo er kritisk truet i Norge og sterkt turet i Sverige. Men denne forskningen er tydeligvis uinteressant når nemndene gjør sine «faktabaserte» vurderinger.»
Hun viser til at det også er lojalitetsforhold til både beite- og jaktinteresser i rovviltnemndene.
Men de som måtte ønske å gjennomgå nemndsmedlemmers bakgrunn, vil finne både bondelagsposisjoner, sauedrift, reindrift og jaktinteresser. Slike bindinger betyr ikke at man er dømt til å agere inhabilt i en rovviltnemnd.
«Men sammenstilt med hvordan nemndene faktisk opererer, blir det tydelig at man ikke har vurdert dette med varsomhet, men tvert imot finner det legitimt å benytte nemndsarbeidet til å fremme disse næringenes interesser på bekostning av rovdyrene og naturen.»
En motdebattant viser til at rovviltnemndene som forvalter ulvesonen har et ansvar for vedtak i inneværende periode. Alle vedtak om uttak av ulveflokker er blitt drøftet og begrunnet i henhold til naturmangfoldlovens krav om når det kan åpnes for unntak fra hovedregelen om fredning.
Noen klager har blitt tatt til følge, slik forvaltningen skal fungere, påpekes det fra motparten. Samtidig vises det til at det er avsagt dommer i to rettsinstanser som tilsier innskjerping av vilkår for når uttak kan tillates. Det vises samtidig til at lagrettens tidigere dom knyttet til debatten er anket til Høyesterett og dermed ikke er rettskraftig. Derfor mener de at rovviltnemndene ikke er bundet av rettsavgjørelsene. Det endelige utfallet av søksmålet til NOAH vil først bli avgjort når Høyesterett har behandlet spørsmålene endelig.
