Krill-fisket rundt Sør-Orknøyene er bærekraftig, ifølge Havforskningstituttet (HI).

– Vi har sett på de ti første årene med overvåking av krillen rundt Sør-Orknøyene, opplyser HI-forskar Georg Skaret.

Etter ti år med overvåking konkluderer forskerne med at bestanden av krill i området har variert, men at variasjonen er mindre enn i andre krillrike områder som Sør-Georgia og Sør-Shetland. Dette bekrefter at Sør-Orknøyene er en viktig «hotspot» for krill i Sørishavet.

Fauna.no – egenannonse

HI har stått for overvåkingen i samarbeid med fartøyene som fisker krill i dette utilgjengelige området. Forskerne har brukt akustikk for å bestemme størrelsen på bestanden, skriver HI på sine nettsider.

Områdene langs sokkelkanten nord for Sør-Orknøyene har vist seg å ha de største mengdene krill. På grunn av strømforhold samler krillen seg i områder med markante dybdeforskjeller, hvor det ofte finnes planteplankton som krillen beiter på. Det er nettopp her flåten fisker krill.

I tillegg til å kartlegge bestanden, har forskerne brukt dataene til å evaluere om det historiske krill-fisket i området har vært i tråd med bærekraftprinsippet fastsatt av CCAMLR (Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis). Resultatene indikerer at fisket har vært i samsvar med føre-var-prinsippet.

Krill spiller en viktig rolle i økosystemet lengst sør på kloden, og det norske overvåkingsprogrammet bidrar til å sikre en forsvarlig forvaltning av dette sårbare ressursområdet.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!