Hever ulvetallet etter krass kritikk fra EU

Den svenske regjeringen hever målet for antall ulver fra 170 til 220 individer etter at EU-kommisjonen stilte spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget. Endringen skal samtidig legge grunnlag for fortsatt lisensjakt.

Den svenske regjeringen justerer opp referanseverdien for ulv fra 170 til 220 individer. Beslutningen kommer etter at EU-kommisjonen kritiserte Sveriges tidligere rapportering og stilte spørsmål ved om 170 ulver var tilstrekkelig for å sikre en langsiktig levedyktig bestand.

Regjeringen understreker samtidig at målet fortsatt er å redusere den svenske ulvebestanden betydelig sammenlignet med nivået de siste årene.

– Vi går ikke bort fra vurderingen om at gunstig bevaringsstatus er mulig også med en lavere referanseverdi, men hensikten er å muliggjøre effektiv lisensjakt i kommende år, sier landsbygdsminister Peter Kullgren.

Naturvårdsverket har fått i oppdrag å informere EU-kommisjonen om den nye referanseverdien på 220 ulver innen 7. august 2026.⁠

Senket verdien til 170

Bakgrunnen for striden er at den svenske regjeringen i 2025 påla Naturvårdsverket å rapportere 170 ulver som Sveriges referanseverdi for gunstig bevaringsstatus. Den tidligere verdien var 300 individer.

Referanseverdien skal angi hvor stor bestanden minst må være for at ulven skal kunne ha gunstig bevaringsstatus etter EUs arts- og habitatdirektiv. Verdien er dermed ment som et biologisk og juridisk gulv for bestanden, ikke som et politisk fastsatt bestandsmål eller et tak for hvor mange ulver landet kan ha.

Naturvårdsverket har tidligere understreket at en referanseverdi må bygge på mer enn det minste antallet dyr som skal til for å unngå at bestanden dør ut.

Det skal blant annet tas hensyn til genetisk variasjon, artens økologiske funksjon, motstandskraft mot miljøendringer og bestandens naturlige utbredelse. Ifølge EU-kommisjonens veiledning skal referanseverdien normalt ligge høyere enn bestandens beregnede minste levedyktige populasjon, også kalt MVP.

EU etterlyste vitenskapelig grunnlag

EU-kommisjonens hovedinnvending var at tallet 170 i stor grad så ut til å tilsvare en beregning av den minste levedyktige bestanden, og ikke en bredere vitenskapelig vurdering av hva som kreves for gunstig bevaringsstatus.

Kommisjonen mente at Sverige ikke hadde dokumentert godt nok at 170 ulver kunne sikre bestanden på lang sikt.

Den stilte også spørsmål ved om beslutningen var påvirket av regjeringens politiske mål om å redusere ulvebestanden, framfor å være resultatet av en uavhengig biologisk vurdering.

Sverige har en særlig utfordring fordi den skandinaviske ulvebestanden stammer fra få grunnleggende individer. Bestanden har derfor lav genetisk variasjon og høy innavlsgrad.

Naturvårdsverket viser til at innavlen blant annet er knyttet til fysiologiske skader, mindre valpekull og svakere reproduksjon. Tilførsel av nye gener gjennom ulver som vandrer inn fra Finland og Russland, er derfor avgjørende.

Avhengig av nye ulver østfra

Vitenskapelige analyser bestilt av Naturvårdsverket har vist at rundt 170 ulver kan være en genetisk levedyktig bestand dersom det i gjennomsnitt kommer to til tre nye ulver østfra i løpet av hvert tiår. Dersom innvandringen bare er én ulv per tiår, kan den nødvendige minste bestanden være mellom 210 og 300 individer. Dette gjør den svenske ulveforvaltningen avhengig av forhold som myndighetene bare delvis kan kontrollere.

Vandrende ulver fra Finland må kunne ta seg gjennom de nordlige reinbeiteområdene og sørover til den skandinaviske bestanden. Flere slike ulver er gjennom årene blitt felt, forsvunnet eller hindret i å etablere seg. Den nye referanseverdien på 220 ligger innenfor intervallet forskerne har beregnet når tilførselen av nye gener er lavere enn forutsatt ved en bestand på 170 dyr.

Skal gi grunnlag for lisensjakt

Regjeringen framstiller økningen til 220 som en begrenset justering. Referanseverdien er fortsatt betydelig lavere enn den tidligere verdien på 300. Samtidig får Naturvårdsverket i oppdrag å beregne og fastsette nye regionale minstenivåer for ulv.

Länsstyrelsene skal foreslå hvor mange ulver som minst må finnes i de ulike rovviltforvaltningsområdene. De regionale nivåene skal samlet sikre at bestanden ikke faller under den nasjonale referanseverdien. Forslagene skal leveres innen 16. september, mens Naturvårdsverket skal fastsette de nye minstenivåene innen 1. oktober 2026. Minstenivåene er viktige fordi de danner grunnlaget for hvor omfattende lisensjakt som kan tillates.

Jo lavere referanseverdi og regionale minstenivå er, desto større rom kan det bli for å felle ulv. Samtidig må jaktvedtakene være utformet slik at de ikke forhindrer at bestanden opprettholder gunstig bevaringsstatus.

Kan redusere faren for nye EU-konflikter

Økningen til 220 kan redusere risikoen for at EU-kommisjonen innleder en formell traktatbruddssak mot Sverige på grunn av ulveforvaltningen.

Den nye verdien ligger høyere enn den beregnede minste levedyktige bestanden på 170 og kan derfor være lettere å forsvare juridisk og vitenskapelig. Endringen betyr likevel ikke nødvendigvis at konflikten med EU er avsluttet.

Kommisjonen kan fortsatt kreve dokumentasjon på at 220 ulver er tilstrekkelig når det tas hensyn til innavl, geografisk utbredelse, dødelighet, illegal jakt og usikker tilførsel av nye gener.

Referanseverdien er dessuten bare ett av flere kriterier. Sverige må også dokumentere at ulven har et stabilt eller økende utbredelsesområde, tilstrekkelige leveområder og utsikter til å overleve på lang sikt.

Vil samarbeide med Norge og Finland

Regjeringen har samtidig gitt Naturvårdsverket i oppdrag å innlede et samarbeid med Norge og Finland om en felles forvaltningsplan for den fennoskandiske ulvebestanden. Målet er blant annet å undersøke om bestanden kan vurderes mer samlet på tvers av landegrensene.

Regjeringen vil også utrede om den minste levedyktige bestanden kan settes til 100 ulver for den svenske delen av den skandinaviske bestanden dersom Norge, Sverige og Finland samarbeider tettere om forvaltningen og den genetiske kontakten østover. Arbeidet med en felles forvaltningsplan skal avsluttes innen utgangen av 2028.

En slik modell kan på lengre sikt gi Sverige større handlingsrom til å holde den nasjonale bestanden lavere. Det forutsetter imidlertid at landene kan dokumentere at ulvene faktisk inngår i en sammenhengende bestand, og at utvekslingen av dyr og gener fungerer i praksis.

Fortsatt mål om færre ulver

Til tross for oppjusteringen gjør regjeringen det klart at målet fortsatt er en kraftig reduksjon av ulvebestanden. Regjeringen mener den nye verdien kan gi et mer robust rettslig grunnlag for lisensjakt enn tallet 170, som ble møtt med sterk kritikk fra EU-kommisjonen og naturverninteresser.

Konsekvensen kan derfor bli at Sverige på kort sikt må opprettholde flere ulver enn regjeringen opprinnelig ønsket, men samtidig får bedre muligheter til å gjennomføre jaktvedtak som tåler behandling i svenske domstoler og kontroll fra EU.

Striden dreier seg dermed ikke bare om forskjellen mellom 170 og 220 ulver. Den handler om hvem som skal avgjøre hvor stor en truet bestand må være: politikerne, forvaltningen eller de vitenskapelige og juridiske kravene som følger av EUs naturvernlovgivning.