Årets lisensjakt på jerv, bjørn og ulv i Innlandet preges av strammere vilkår, strenge rapporteringskrav og klare grenser for hva som er tillatt.
Statsforvalteren har innført detaljerte bestemmelser, og jegere må holde seg løpende oppdatert for å unngå brudd på regelverket. Her får du oversikt over de mest sentrale kravene – fra SMS-varsling til plikter ved ettersøk og innlevering av dyr.
Nye perioder og kvoter
Statsforvalteren i Innlandet holdt onsdag kveld et nettmøte med over 50 deltakere, der de fleste var lisensjegere og som ønsket å holde seg oppdatert på reglene for den kommende lisensjakta fra nå og gjennom vinteren.
Lisensfelling av jerv starter 28. august og varer til 15. februar, med unntak av perioden mellom 24. og 31. desember, opplyste seniorrådgiver Therese Ruud fra avdelingen for naturmangfold og verneområder.
Familiegrupper av jerv er vernet til 10. september, av hensyn til tispe og unger. For bjørn kan jakten foregå fra 21. august til og med 15. oktober, men binne med unger og hennes unger er alltid unntatt fra felling.
Kvotevedtakene for årets jakt har vært gjenstand for endringer og klager, og endelig kvote offentliggjøres ofte svært tett opp mot start. Totalkvotene for jerv er justert til maksimum åtte dyr for Oppland og femten dyr for Hedmark, hvorav det er begrensninger på antall hunndyr. For bjørn i Oppland er kvoten fire dyr, mens all lisensjakt på bjørn i Hedmark er avsluttet etter at kvoten er nådd.
Når det gjelder ulv, har Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold en felles kvote for områder innenfor og utenfor ulvesonen. Lisensfelling utenfor ulvesonen starter 1. desember, mens felling innenfor begynner 1. januar, med mindre det gjøres vedtak om noe annet.
Plikt til å holde seg oppdatert
Alle som vil jakte på de store rovdyrene, må registrere seg på jegerregisteret.no og ha tillatelse fra grunneier. Lisensjakten er knyttet til kvoter, og jegeren er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert. Minstekravet er å sjekke kvoteinformasjon samme morgen som jakten starter. Dette gjøres via kvotetelefon – et telefonsystem med egne numre for jerv, bjørn og ulv, som gir siste status for jakta.
– Derfor må jeg bare oppfordre til at hvis du skal ut på lisensfelling, at du må følge med på hjemmesida vår, for der vil vi oppdatere. Det er en nyhetsartikkel så fort vi har mer informasjon. Og du må følge med på kvotetelefonen. Det er lisensjegers ansvar, sa Ruud blant annet.
I tillegg er det krav om å være tilknyttet Statsforvalterens SMS-varslingstjeneste, hvor alle meldinger om endringer og kvoteoppdateringer går ut.
Vilkår for jakt og fellingsforsøk
Lisensfelling krever tillatelse fra grunneier for alle rovdyrarter og er en grunneierrettighet dersom kvote åpnes. Aktive forfølginger, forsøk på å jage rovdyr fra område med jaktforbud til område med lisensjakt, eller trening for å jage rovdyr over slike grenser, er strengt forbudt, kunne Ruud opplyse. Jakten må innledes og avsluttes i godkjente feltningsområder.
– Intensjonen med den her er at dersom du har et fellingsforsøk som pågår, og bikkja er på sporet av et vilt, og den går fra lisensfellingsområdet og inn i freda området, så skal fellingsforsøket avsluttes, sa Ruud, og la til at det er tillatt å fortsette jakten dersom dyret frivillig går tilbake til lisensfellingsområdet, eller man kommer på nye spor i området. Ellers ikke.
Jakt i verneområder
Områder vernet etter naturmangfoldloven, som nasjonalparker og naturreservater, krever særskilt dispensasjon for lisensjakt, og er dermed ikke tillatt i utgangspunktet. Motorferdsel og utplassering av utstyr, som viltkamera, er som regel søknadspliktig i verneområder. Det finnes områder der all lisensjakt er forbudt, og lisensjegere må selv innhente den nødvendige dispensasjonen for jakt i slike områder.
– Mitt råd er at du alltid må sjekke forskrifter og kontakt forvaltningen ved tvil, sier hun.
Meldingsplikt: Slik må du varsle
Felling og forsøk på felling av jerv, bjørn og ulv skal umiddelbart meldes til Statsforvalteren via vakttelefon. Om du ikke får kontakt innen åpningstiden, må du sende SMS. Det er tillatt å undersøke om du har truffet etter å ha avfyrt et skudd – eventuelt ta dødsskudd før varsling – men ellers gjelder umiddelbar rapportering. Det opplyste seniorrådgiveren under møtet.
Alle skudd, også bomskudd, skal rapporteres. Skytter har ansvar for at meldingen faktisk når frem, også om dette formidles via jaktlag eller fellingsleder. Når vakttelefonen kontaktes, må det kunne gis detaljer om hvem som skjøt, antall skudd, bruk av hund, nøyaktig sted og situasjon. Det er statsforvalterens verktøy for å kunne sende ut Statens naturoppsyn til kontroll og følge kvotene, opplyste hun.
– Alle skudd som avfyres på lisensfelling, skal meldes til Statsforvalteren. Også skudd du er sikker på er bom, sa hun til deltakerne på det digitale møtet.
– Du kan ikke lene deg på at du trodde at fellingsleder gjorde det, for det er ditt ansvar å sørge for at vi får den meldinga, sier Ruud.
Strenge rutiner for ettersøk
Kommer et dyr til skade, må ettersøk straks meldes til Statsforvalter og nærmeste politi, som angitt i forskrift. All deltakere skal hjelpe myndighetene i ettersøket, uten godtgjørelse. Statsforvalteren skal ha løpende rapport om hvordan ettersøket går – dette er avgjørende for å kunne administrere kvoter, og felt dyr som ikke blir funnet kan trekkes fra kvoten etter en helhetsvurdering.paste.txt
Ettersøk av jerv og ulv utføres vanligvis av lisensjegeren selv, mens ettersøk på bjørn som hovedregel skjer med Statens naturoppsyn i tettere samarbeid med jeger. Det er ikke krav om ettersøkshund, men det anmodes sterkt om å ha tilgang til hund dersom behovet oppstår. Bruk av kunstig lys under ettersøk er forbudt – kun dagslys gjelder.
– Merk at det ikke er lov å bruke kunstig lys på ettersøk og rovvilt. Så ta høyde for å kunne gjennomføre ettersøk i dagslys når det lysner skudd, sa Ruud til lisensjegerne før de la ut.
SNO-kontroll og oppsyn
Seniorrådgiver og fagansvarlig i Statens naturoppsyn, Thomas Strømseth, deltok også på nettmøtet. Han opplyser at Statens naturoppsyn har ansvar for kontroll av alle felte dyr, primært av hensyn til bestandsovervåkning. Kontrollene innebærer fastsettelse av kjønn, vekt, DNA-prøver og mikrochipping før dyr sendes til Rovdata i Trondheim. SNO krever også at jegere fremviser jegerdokumentasjon, som betalt avgift, gjennomført skyteprøve og relevant våpenkort. Skuddplasskontroller kan skje med skytter til stede, eller på egenhånd dersom forholdene tilsier det, opplyste han.
– I tillegg så skal jeger være tilgjengelig for kontroll i forhold til jegerdokumentasjon, sa Thomas Strømseth.
Innlevering, eierskap og utlevering av skinn/skalle
Lisensfelte dyr tilhører Viltfondet. Skinn tildeles normalt skytter, men fondet kan kreve å beholde skinnet i enkelte tilfeller, fikk lisensjegerne vite. Skrotter skal sendes til Rovdata, enten via preparant eller direkte fra jeger – med frist 1. mai for innlevering og 1. juni for sluttlevering. Skaller kan på forespørsel utleveres for gaupe og jerv, men ikke for ulv eller bjørn.
Konsekvensene av regelbrudd
Brudd på regelverket, manglende varsling og feil i rapportering kan føre til tap av lisens, bot og i ytterste fall straffesak om ulovlig besittelse av skinn eller skallebiter. Det er ingen rom for å anta at andre har rapportert i ditt sted, og dokumentasjon må være i orden når kontroll inntreffer. Hold deg orientert, bruk de offisielle informasjonskanalene, og kontakt forvaltningen ved tvil, er oppfordringen fra naturtilsynet.





