BirdLife Norge setter søkelyset på kongeørnens plass i den norske naturforvaltningen, og oppfordrer rovviltnemnda for Troms og Finnmark om å kombinere erfaringsbasert kunnskap med vitenskapelig kunnskap.
Forvaltningsplanen for rovvilt i Finnmark og Troms er under revisjon. BirdLife Norge har i sitt høringssvar rettet oppmerksomheten mot kongeørnen. Organisasjonen argumenterer for at en områdedifferensiert forvaltning, slik den praktiseres for de fire store rovdyrene, verken er mulig eller ønskelig for kongeørnen.
Birdlife understreker behovet for å styrke dyrevelferden og ressursgrunnlaget for å redusere lokale tap til kongeørn. Samisk reindrift, som er sterkt påvirket av naturens vilkår, krever et tett samarbeid og tilpasning til de naturgitte forholdene.
BirdLife Norge poengterer viktigheten av å kombinere erfaringsbasert kunnskap med vitenskapelig kunnskap i forvaltningen. Nasjonal politikk har som mål å opprettholde dagens bestand av kongeørn. Det anerkjennes at tap av beitedyr til rovdyr er en del av naturens gang, men det understrekes samtidig at målrettet og langsiktig innsats kan redusere slike tap.
Variasjonen i tapstall til rovdyr mellom ulike distrikter kan ikke forklares utelukkende med bestandstetthet, og det er nødvendig å identifisere de underliggende årsakene for å kunne redusere tapene.
– For rein kan det stedvis være utfordrende beiteforhold før og under kalving og generelt tøffe forhold klimatisk. Slike situasjoner tiltrekker kongeørner, først og fremst ikke-hekkende, ikke-territoriale unge ørner, som bevege seg over enorme areal på jakt etter lette bytter og forekomster av åtsler. Dette er godt dokumentert, og ikke minst gjennom mer enn 30 års registreringer i rovbase.no, kommentert av Miljødirektoratet i flere sammenhenger og i mange år kommentert av BirdLife Norge.
Det skriver Martin Eggen og Alv Ottar Folkestad på organisasjonen nettsider.
Erfaringsbasert kunnskap i fokus
Erfaringsbasert kunnskap spiller en sentral rolle i den reviderte forvaltningsplanen for rovvilt i region 8 for Troms og Finnmark. Dette er kunnskap som er opparbeidet gjennom praktisk erfaring, og som vektlegger brukermedvirkning. Naturmangfoldlovens § 8 nevner spesifikt viktigheten av å integrere slik kunnskap i forvaltningen. For at erfaringsbasert kunnskap skal være verdifull, må den imidlertid kunne dokumenteres og sammenlignes med annen kunnskap.
En naturbasert aktivitet
Samisk reindrift representerer en dypt integrert del av de naturgitte økosystemene i Norge. Denne næringen er avhengig av et naturgitt beitegrunnlag og spiller en viktig rolle i utnyttelsen av naturressurser. BirdLife Norge og andre deler av naturfagmiljøet stiller spørsmål ved hvorfor tap forårsaket av rovvilt, og spesielt kongeørn, gis så mye oppmerksomhet.
– For BirdLife Norge og andre deler av naturfagmiljøet er det uforståelig hvorfor det skal være et særlig søkelys på tap forårsaket av rovvilt. I sum er andre tapsårsaker betydelig større enn rovvilttap, og særlig for tap til kongeørn bør det være hevet langt over tvil at bakenforliggende årsaker i stor grad utløser kongeørnangrep med dødelig utgang. Sammenlignet med «de fire store» (ulv, bjørn, gaupe og jerv) må kongeørna vurderes som en nokså liten predator. Den er mindre enn fjerdeparten av selv den minste av «de store». Byttedyrene strekker seg fra fugl til små pattedyr, og jakt på klovdyr som sau og rein utløses først og fremst av situasjoner der beitedyra er svekket eller blitt sårbare. Måten kongeørnskader oppstår på, er grunnen til at beiteprioriterte områder, altså område-differert forvaltning, ikke er hensiktsmessig for kongeørn. Forebyggende tiltak må derfor være sentralt for å unngå skade av betydning. Kun på den måten kan distrikt som sliter med høye tapstall, forbedre egen situasjon når det gjelder kongeørnas rolle, skriver de.
De peker på at andre årsaker til tap ofte er mer betydningsfulle, og at forebyggende tiltak bør prioriteres for å redusere skader forårsaket av kongeørn. BirdLife Norges innspill til den reviderte forvaltningsplanen for rovvilt i region 8 fremhever behovet for en ny tilnærming til forvaltningen av kongeørn. Organisasjonen etterlyser en større vektlegging av faktisk kunnskap om kongeørnens innvirkning på beitenæringen, og en balansert forvaltningspraksis som tar hensyn til både naturvern og beiteinteresser.
