Makrellstørja er som art stadig mer interessant for Norge.

De siste årene har makrellstørja blitt tatt i stadig økende mengder langs kysten. Den kan bli 4,5 meter lang og oppnå en hastighet i havet på 66 kilometer i timen.

Vil du lese mer?

Bli abonnent
Allerede abonnent? Logg inn

Makrellstørje er også kjent som tunfisk, og er den største arten i makrellfamilien. Arten kan bli opptil 4,5 meter lang. Den er en rask svømmer, med en målt svømmehastighet på 66 kilometer i timen, ifølge Store norske leksikon. Makrellstørje er ikke uvanlig å se langs norskekysten fra juli til september, selv om den ikke gyter i norske farvann.

På 1950- og 1960-tallet var Norge en betydelig fiskerinasjon for østlig makrellstørje, med årlige fangster opp mot 15.000 tonn. Det ble fisket 5.430 tonn makrellstørje i snitt mellom 1950 og 1970. Imidlertid ble makrellstørje en sjeldnere gjest mot slutten av 1970-tallet, og i 1986 var dette fisket foreløpig historie, skriver Havforskningsinstituttet.

Fra 2012 begynte makrellstørje å returnere til norske farvann, og på grunn av den positive bestandsutviklingen gjenåpnet Norge i 2014 fisket etter makrellstørje i norsk økonomisk sone (NØS).

Satellittmerker, visuelle observasjoner og fangster beviser at makrellstørje har økt betydelig fra 2012–2022 i norske farvann langs norskekysten og i Norskehavet.

I tillegg til gjenåpningen av fisket, har det også vært suksess med levendelagring av makrellstørje i merd. Dette kan potensielt løse flere utfordringer knyttet til fisket etter denne arten.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!