Forsker på om skrantesyke kan smitte mennesker

Er det fare for at skrantesyke kan ødelegge hjernen til mennesker, slik den beslektede og betyktede Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) gjør? Det skal norske og canadiske forskere finne ut av.

Sykdommen skrantesjuke, vitenskapelig kjent som Chronic Wasting Disease (CWD), er en dødelig prionsykdom som rammer hjortedyr og som allerede har hatt katastrofale konsekvenser for norsk villrein. Nå deltar 13 nøye utvalgte reinkalver fra Filefjell Reinlag i et internasjonalt forskningsprosjekt i Canada, der målet er å forstå sykdommen bedre og forhindre videre spredning.

Hva er skrantesjuke?

Skrantesjuke, kjent som Chronic Wasting Disease (CWD), er en prionsykdom som bryter ned hjernen til hjortedyr. Tilstanden ble første gang påvist i Norge i 2016, da den overraskende rammet villrein i Sør-Norge. Sykdommen har skapt betydelig uro både blant forskere og i samfunnet, særlig på grunn av dens potensielle evne til å spre seg til andre dyrearter eller mennesker. Det er allerede kjent at Creutzfeldt-Jakobs sykdom, også kalt kugalskap er en lignende sykdom som ødelegger hjernen hos mennesker som blir smittet.

– Historisk sett er sykdommen ny for Europa, og det finnes store kunnskapshull, sier Jørn Våge, CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet.

For å fylle disse kunnskapshullene, deltar norske forskere i prosjektet «Emerging CWD», som blant annet undersøker hvordan norske prioner oppfører seg i forhold til nordamerikanske varianter. Det er her de 13 norske reinkalvene spiller en avgjørende rolle.

Hvordan påvirker sykdommen norsk natur og kultur?

Villrein er en unik art i Europa, og Norge har et spesielt ansvar for å beskytte den. Skrantesjuke truer ikke bare dyrene i villmarka, men også reindriften og den samiske kulturen. Etter utbruddet i Nordfjella i 2016 ble hele villreinbestanden i området avlivet i et forsøk på å hindre spredning av sykdommen. Likevel ble det senere påvist smitte på Hardangervidda, der Europas største villreinstamme holder til.

– Villreinen vår er noe av det siste vi har igjen i Europa, og vi må ta denne trusselen på største alvor, forklarer Våge.

Hvis sykdommen sprer seg videre, kan også hjortedyr som elg, hjort og rådyr bli rammet. Det vil ikke bare true dyrenes helse, men også påvirke jakttradisjonene og ressursutnyttelsen i norske skoger.

Hvorfor Canada, og hva undersøkes?

For å studere sykdommen under kontrollerte forhold, ble det besluttet å sende de 13 norske reinkalvene til et spesiallaboratorium i Ottawa, Canada. Ifølge Våge er det ingen fasiliteter i Norge som kan ivareta både smittevern og dyrevelferd på et tilfredsstillende nivå.

– Vi valgte ut dyrene nøye, basert på genetisk profil og helse. De måtte håndteres på en måte som gjorde dem vant til mennesker for å fungere i forsøksmiljøet, sier Våge i en perssemelding.

Forsøket vil blant annet kartlegge om enkelte genetiske varianter gjør reinsdyrene mindre mottakelige for skrantesjuke, samt risikoen for videre smitte til andre arter.

Hvor stor er trusselen mot mennesker?

En av de mest sentrale problemstillingene forskerne ser på, er hvorvidt skrantesjuke kan overføres til mennesker. Til nå har risikoen blitt vurdert som svært lav, men med økende spredning er det essensielt å undersøke muligheten grundigere.

– Det zoonotiske potensialet, altså om sykdommen kan smitte fra dyr til mennesker, er noe vi håper dette prosjektet kan gi oss bedre innsikt i, sier Våge.

Tragikomisk transport

Reinsdyrenes reise over Atlanteren hadde også sin dose humor. Våge avslører at mannen som organiserte transporten i Canada, bar det passende etternavnet Nissen. Mens sykdommen er en alvorlig trussel, skapte tilfeldigheten en spesiell assosiasjon til julenissen og hans reinsdyr.

Veien videre for forskningen

Forskningsprosjektet «Emerging CWD» vil pågå frem til 2029 og utføres i samarbeid med laboratorier i Europa, USA og Canada. Resultatene kan bli avgjørende for å forstå hvordan man best kan håndtere og bekjempe skrantesjuke på lang sikt. For Norge, med ansvar for Europas siste villreinstamme, står mye på spill.