WWF Sverige sender «live» fra en koloni med lomvi i Østersjøen.
Neida, det er ikke bare Norge som har store kolonier med lomvi – for på klippene ved Stora Karlsös er det faktisk 25.000 hekkende par.
Årets livesending fra lomvienes hekking på Stora Karlsö er nå i gang, melder WWF-Sverige. Med over 50 kameraer kan publikum følge fuglenes liv fra egglegging til ungenes dramatiske hopp fra klippene. Nytt av året er at forskerne skal studere fuglenes språk ved hjelp av kunstig intelligens.
Lomviene, som ofte kalles «Østersjøens pingviner» hos søta bror, kan nå følges direkte via WWFs livesending fra slutten av mai til midten av juli. I denne perioden kan publikum se hele forløpet fra egglegging til klekking, og følge ungenes første uker på klippehyllene. Fauna videreformidler sendingen gjennom hele sommeren.
– Årsaken til at vi gjør dette er for å øke kunnskapen om lomvier og hvordan de samhandler med omgivelsene og hverandre. Vi vil også gi allmennheten mulighet til å følge disse fascinerende fuglene og samtidig bidra til forskningen, sier Mathilda Karlsson, Østersjøekspert i WWF Verdens naturfond i en pressemelding.
Etter omkring tre uker på klippehyllene skjer det mest dramatiske i lomvienes liv – ungene kaster seg utfor klippene, selv om de ennå ikke har lært å fly.
– Det kan høres makabert ut å se når ungene faller opptil 40 meter, men det er noe de klarer. Takket være deres myke skjelett og ekstra fett på magen klarer fugleungene fallet uten større problemer. I vannet venter pappa lomvi på å ta imot ungen sin, sier Mathilda Karlsson.
Kunstig intelligens skal avkode fuglespråk
Nytt for årets prosjekt er at forskerne har satt opp lydopptakere for å studere lomvienes språk. Lydstrømmen fra en av hyllene er inkludert i årets livesending.
– Vi vet fra mange år i felt at lomviene bruker ulike lyder ved ulike anledninger. Vi forskere kan høre om de er nervøse, krangler, ankommer med fisk og parer seg. Vi vil nå bruke AI for å avkode språket deres og undersøke om ulike individer har forskjellige stemmer. De er utrolig like i utseende, men de kjenner igjen hverandre, og vi mistenker at de gjør det gjennom lydene, sier Jonas Hentati Sundberg, førsteamanuensis i økologi ved Sveriges lantbruksuniversitet.
Bidra til forskningen hjemmefra
Publikum kan bidra aktivt til forskningen gjennom såkalt «medborgervitenskap» som de kaller det. Ved å rapportere observasjoner fra livesendingen kan alle hjelpe forskerne med å samle verdifulle data.
– Et av resultatene fra tidligere års medborgervitenskap er at spesifikke individer ofte kommer tilbake. Vi vil i år ta dette videre ved å zoome inn på kunstige klipper med innebygde vekter, der fuglene ofte går ut for å speide. Ved å notere ringmerkede fugler kan dette bidra til at vi lærer mer om enkeltindividers atferd, sier Jonas Hentati Sundberg.
Før lomviungene hopper blir de ringmerket, slik at forskerne kan se hvilke som kommer tilbake til Stora Karlsö og hvilke som havner andre steder.
Mens ungen og faren svømmer ut i havet sammen, blir moren værende igjen og vokter territoriet sitt i ytterligere noen dager. Neste år kommer hun nemlig til å returnere til samme klippehylle.
Viktig for forståelsen av Østersjøen
Forskningen på lomvier øker ikke bare kunnskapen om fuglene, men kan også gi informasjon om endringer i Østersjøens livsmiljø. Ved å studere fuglenes atferd og hekkesuksess får forskerne indikasjoner på hva som skjer under havoverflaten.
Dette er til stor hjelp for å forstå Østersjøen og dermed hva som må gjøres for å øke det marine vernet av natur og dyr både over og under vannflaten.
Slik kan du bidra
For å delta som medborger-forsker kan du gå inn på WWFs livesending på wwf.se/live. Der kan du rapportere hva du ser og når du ser det.
Som medborger-forsker kan du følge lomviene fra egglegging til de hopper fra klippehyllen sin. Du kan spesielt holde utkikk etter fem hendelser: når det legges et egg, når eggene klekkes, når ungene mates med fisk, når ungene hopper, og andre interessante atferdsmønstre hos fuglene.
Fra slutten av mai til midten av juli kan du følge fuglene. I prosjektet, som drives av Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Baltic Seabird Project Association, inngår totalt over 50 kameraer.