Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Sommeren og høsten 2025 har vært ekstremt krevende for den norske bjørnebestanden. I alt 14 bjørner ble registrert skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2024/2025, og ti av disse ble felt under skadefelling.
Dette er betydelig høyere enn tidligere år og skjer samtidig som bestanden fortsatt ligger under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.
Skadefelling er felling av bjørn som har gjort eller er i ferd med å gjøre skade på beitedyr. Dette er et akutt tiltak som iverksettes når sau eller tamrein blir angrepet, og det krever at alle andre tiltak er vurdert først. Skadefelling kan godkjennes innenfor en kvote fastsatt av rovviltnemnda, og perioden strekker seg fra 1. juni til 15. februar. Formålet er å stoppe pågående skader, men tiltaket har blitt kritisert fordi det ofte brukes i de samme områdene år etter år uten at skadesituasjonen opphører.
Kritisk timing for en truet art
Brunbjørnen er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlisten for arter, og bestanden ligger på grensen mellom sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR). I 2024 ble det påvist 191 brunbjørner i Norge gjennom DNA-analyser – det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Likevel viser dette paradokset i norsk rovdyrforvaltning: Selv om bestanden vokser i antall individer, ligger antallet reproduserende individer fortsatt farlig lavt.
Antall reproduserende individer er viktigere enn totalt antall bjørner fordi det er hunnbjørnene som sikrer vekst i bestanden over tid. Unge hunnbjørner etablerer seg som regel like ved sin mor, ofte med delvis overlappende leveområder.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Dette betyr at dersom reproduserende hunnbjørner skytes, tar det svært lang tid før nye binner etablerer seg i området. I 2024 var det 85 hunnbjørner i Norge, men kun rundt 23 av disse var i reproduktiv alder justert for andelen av hjemmeområdene som ligger i Norge. Når mange hanner skytes gjennom lisensjakt og skadefelling, påvirker dette bestanden mindre på kort sikt, men det fører til at mye genetisk variasjon går tapt og kan svekke bestandens langsiktige overlevelse.
Dyster rekordsommer
Trøndelag har vært et av de mest berørte områdene i sommer. Så langt i 2025 er det registrert 200 av totalt 269 bjørneskader på sau i regionen. Dette førte til omfattende skadefellingstillatelser, og fem bjørner ble felt på skadefelling bare i Hedmark i løpet av sommeren. Disse dyrene trekkes fra kvoten for lisensfelling, som opprinnelig var satt til seks dyr i regionen.
Konflikten mellom beitedyr og bjørn oppstår når sau beiter i områder der bjørn ferdes, og særlig når sau beiter spredt over store utmarksarealer. Bjørnen er en opportunistisk predator som tar lett tilgjengelig næring, og sau representerer et enkelt bytte. Skadene har vært spesielt høye sommeren 2025, trolig fordi flere bjørner har etablert seg i beiteprioriterte områder samtidig som værforholdene kan ha påvirket tilgangen på naturlig føde som bær. Når bjørner ikke finner nok naturlig mat, øker sannsynligheten for at de tar husdyr.
Økte kvoter og politisk press
Flere rovviltnemnder har i løpet av sommeren vedtatt å øke kvotene for betinget skadefelling av bjørn. I Hedmark ble kvoten økt med tre bjørner, til totalt ni dyr i perioden fra 1. juni 2025 til 15. februar 2026. Rovviltnemnda i Trøndelag økte sin kvote med én bjørn i august. Dette skjedde til tross for massiv motstand fra naturvernorganisasjoner som NOAH og Naturvernforbundet, som mener felling av sterkt truede dyr i naturkrisen er uakseptabelt.
Rovviltnemndene er regionale organer som har vedtaksmyndighet for forvaltning av rovvilt innenfor sine regioner. Norge er delt inn i seks rovviltregioner, og hver nemnd består av politisk oppnevnte representanter fra kommuner, fylker og interesseorganisasjoner. Nemndene fastsetter kvoter for betinget skadefelling basert på forventede konflikter med husdyr, og kan også åpne for lisensfelling når det regionale bestandsmålet er nådd. Beslutningsprosessen starter med at Statsforvalteren utarbeider saksgrunnlag og forslag til kvoter, som rovviltnemnda deretter behandler og vedtar i møte. Vedtakene kan påklages til Statsforvalteren eller Miljødirektoratet.
Bestandsmålet som aldri nås
Det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull har aldri blitt nådd siden det ble fastsatt av Stortinget. I 2024 ble det estimert at 11,4 ungekull ble født i Norge – det høyeste antallet siden overvåkingen ble landsdekkende i 2009, men fortsatt under målet. Antallet hunnbjørner økte til 85 i 2024, opp fra 79 i 2023, og dette er helt avgjørende for bestandsutviklingen.
Bestandsutviklingen går så langsomt fordi unge hunnbjørner etablerer seg nær sin mor, ofte med delvis overlappende leveområder. Dette betyr at nye binneområder kun oppstår når unge hunnbjørner vandrer langt fra moren sin og etablerer seg i helt nye områder – noe som skjer sjeldent. Hannbjørner derimot vandrer mye lenger og etablerer seg gjerne langt fra fødestedet sitt. Derfor er det mange flere hannbjørner enn hunnbjørner i randsonene av utbredelsesområdet, mens binneområdene vokser svært sakte. En hunnbjørn får sitt første kull i 5-7 års alder og deretter et nytt kull bare hvert 2-3 år, noe som gjør at bestandsveksten er naturlig langsom.
Påvirkning fra nabolandene
Den norske bjørnebestanden er tett knyttet til bestandene i Sverige, Finland og Russland. Mange av de 191 bjørnene som ble påvist i Norge i 2024 lever deler av året i nabolandene våre. Sverige har de siste årene hatt som mål å redusere sin bjørnebestand, og bare i 2024 ble det skutt nesten 500 bjørner i Sverige. Dette påvirker også den norske bestanden, siden mange bjørner beveger seg over landegrensene.
Grenseoverskridende bestander gjør forvaltningen mer kompleks fordi bjørner som har hjemmeområder både i Norge og Sverige påvirkes av forvaltningsbeslutninger i begge land. En bjørn som felles i Sverige kan ha hatt deler av sitt hjemmeområde i Norge, og omvendt. Svensk rovdyrpolitikk påvirker norske bjørner direkte fordi den store svenske bestanden fungerer som en «kilde» som sender individer over grensen til Norge. Når Sverige driver intensiv jakt og reduserer sin bestand, reduseres også tilførselen av bjørner til Norge, særlig av hannbjørner som vandrer langt. Dette gjør det enda vanskeligere for Norge å nå det nasjonale bestandsmålet.
Konfliktdempende tiltak – fungerer de?
Mens bjørnene skytes i rekordhøyt tempo, pågår det også omfattende arbeid med konfliktdempende tiltak. Tiltak som inngjerdet beite, tidlig sanking av dyr fra utmarksbeite og utvidet tilsyn har vist seg mest effektive. I bjørnesonene i Hedmark er det mest vanlig med tiltak som skiller sau og rovdyr fysisk fra hverandre, men selv med gode tiltak og økonomisk støtte kan utfordringene bli for store.
De mest effektive tiltakene er de som skiller sau og rovvilt i tid og rom. Flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiter, beiting på innmark eller gårdsnært areal, rovdyravvisende inngjerding, tidlig sanking og bruk av beredskapsarealer har alle vist tapsreduserende effekt. Vokterhund kan også fungere, men krever at sauene går mer samlet.
Tiltakene koster fra noen få tusen kroner for tidlig sanking, til flere hundre tusen kroner for elektriske gjerder over store arealer. Det finnes økonomisk støtte gjennom FKT-ordningen (forebyggende og konfliktdempende tiltak), men selv med full finansiering krever tiltakene mye arbeidsinnsats og endringer i driftsopplegg. Ofte er ikke tiltakene nok alene – de må kombineres og tilpasses lokale forhold. Kritikere mener at når samme områder år etter år får skadefelling, beviser det at felling ikke løser problemet på lang sikt, og at mer ressurser burde gå til forebyggende tiltak.
Fremtiden for norsk bjørnebestand
Den norske bjørnebestanden står ved en korsvei. På den ene siden viser DNA-overvåkingen en langsom økning i antall individer og reproduserende hunnbjørner. På den andre siden skytes det stadig flere bjørner gjennom skadefelling og lisensjakt, og det politiske bestandsmålet har aldri blitt nådd. Miljøorganisasjoner advarer om at arten ligger på grensen til kritisk truet, mens beitenæringen og rovviltnemndene peker på nødvendigheten av å beskytte husdyr i beiteprioriterte områder.
Nøkkeltall:
- 191 brunbjørner påvist i Norge i 2024 (rekord siden 2009)
- 85 hunnbjørner, 106 hannbjørner
- 11,4 estimerte ungekull i 2024 (mål: 13)
- 14 bjørner skutt eller omkommet i jaktåret 2024/2025
- 10 bjørner felt på skadefelling
- Klassifisert som sterkt truet (EN) på norsk rødliste
