Støtt journalistikken

Støtt Fauna.no – tett på naturen

Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.

Frivillig bidrag – én gang eller månedlig
QR-kode for støtte til Fauna.no med Vipps Skann med mobilen

Over flere tiår har kråkeboller spist opp tareskogen langs kysten i Nord-Norge, og etterlatt seg såkalte kråkebolleørkener.

I Porsangerfjorden tok forskerne i 2013 i bruk en ny metode med brent kalk for å fjerne kråkebollene og gjenopprette skogen.

– Tareskogens kollaps var en økologisk katastrofe, men fordi det skjedde under vann, fikk det lite oppmerksomhet. Hadde dette skjedd på land, ville vi ikke snakket om annet, sier prosjektleder og havforsker Hans Kristian Strand.

Metoden forskerne brukte, innebærer at brent kalk spres på overflaten av fjorden, hvor den skaper en etsende effekt som tar livet av kråkebollene. Kalken påvirker i liten grad andre marine arter, ifølge forskerne.

Gjenvekst av liv i fjorden

Etter kalkbehandlingen har forskerne nøye fulgt utviklingen i Porsangerfjorden, og resultatene er tydelige: En ny, frodig tareskog har etablert seg, og med den kommer et økt biologisk mangfold.

Støtt journalistikken

Støtt Fauna.no – tett på naturen

Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.

Frivillig bidrag – én gang eller månedlig
QR-kode for støtte til Fauna.no med Vipps Skann med mobilen

– Omfanget av utilsiktet dødelighet regner vi som beskjedent, siden det biologiske mangfoldet i kråkebolleørkener allerede er kraftig redusert. Uansett vil tareskogen som vokser opp etter behandlingen i løpet av kort tid gi grunnlag for et biologisk mangfold som langt overgår tilstanden i kråkebolleørkenen den erstatter, forklarer Strand.

Ikke like effektivt overalt

Til tross for suksessen i Porsangerfjorden, har ikke metoden vist seg like effektiv i andre områder. I fjorder med dypere vann eller sterk strøm, har kalken hatt mindre effekt, og forskerne har ikke teknologien som skal til for å kalke i slike forhold.

– På andre steder har ikke behandlingen ført til ny tareskog. Vi har ikke teknologien som lar oss kalke i dypere vann eller i områder med sterk strøm, sier Strand.

I tillegg må forskerne finne ut hvor ofte behandlingen skal gjentas for å sikre varig gjenvekst.

Kongekrabben som uventet alliert

Et annet overraskende element i Porsangerfjorden er kongekrabben, som har spist kråkeboller og dermed hjulpet til med å bevare den nyetablerte tareskogen. Ifølge forskerne er rovdyr som krabber og steinbit avgjørende for å holde kråkebollebestanden nede.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Takk for at du leser Fauna.no. BLI ABONNENT: Som abonnent (FAUNA+) støtter du redaksjonens arbeid. Send oss gjerne tips om saker til vår e-post: fauna@fauna.no. Send eventuelt kryptert melding via Telegram eller WhatsApp til 95844091.