Bestanden av ærfugl har falt med 75 prosent i Vestland de siste 20 årene.
Arten er oppført på den norske rødlista som «sårbar», og nå opplyser Statsforvalteren i Vestland at overvåkingsperioden for de siste årene viser en alvorlig trend, etter en registrering som er gjort i samararbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO).
Området som har vært undersøkt omfatter skjærgården i hele Askøy kommune, store deler av Øygarden kommune, fjordene rundt Osterøy og en del av kysten i Bjørnafjorden kommune.
I rekordåret 204 ble det talt 2.641 voksne hanner i området. En telling i 2022 viser at tallet er nede i bekymringsfulle 696 hanner. Statsforvalteren opplyser at man aldri har registrert så få ærfugl i bestanden noen sinne.
Lite mat
Det siste tiåret har bestanden vært lavere enn tidligere. Sannsynligvis er trenden lik for resten av fylket. En så sterk og vedvarende tilbakegang antar man skyldes svikt i næringa som ærfuglen spiser. Det pekes på at blåskjell er viktig næringfor ærfuglen, og man vet at tilgangen på blåskjell har endret seg negativt flere steder. Statsforvalteren kjenne rikke årsakene til et det er mindre blåskjell i havet enn tidligere.
Det pekes på at rekrutteringa til ærfuglbestanden er ganske svak. I vinter var det bare 55 hammer som kom seg gjennom den første vinteren. Det antas at rekrutteringa er lavere enn dødeligheten, og at bestanden over tid vil gå fort nedover.
Går i fiskegarn
Statsforvalteren peker på at fiskegarn trolig er den største enkeltårsaken til at ærfuglene dør. Et tidligere forlis har også hatt negativ virkning på bestanden.
I tillegg er rugende hunner utsatt for angrep fra den uønskede minken. En del reir dår dessuten trolig tapt når friluftsfolk skremmer hunnen av reiret. Hunnen kan ligge nesten en måned på reiret, og dersom den blir skremt av, kan hunnen være fysisk redusert etter lang tid uten mat. Derfor er det stor fare for at reiret blir skydd. Eggene kan også bli tatt av kråke og måse.
Kilde: Statsforvalteren i Vestland
