Statens naturoppsyn mener at ærfugldøden langs kysten er en indikasjon om at noe større er i gjære, og at økosystemene i Ytre Oslofjord er i ferd med å endre seg.
Det opplyser Per Espen Fjeld i Statens naturoppsyn til Dagsavisen. Han sier at funnene ikke er resultat av systematisk arbeid, men at det er tilfeldige observasjoner som er meldt inn. Derfor mener han at det reelle antall døde fugler kan være mye høyere. Sannsynligvis er tusenvis av ærfugler døde.
På spørsmål fra Dagsavisen sier han at det trolig er noe i omgivelsene som gjør at mange individer av samme art dør.
– Alle indikasjoner så langt, tyder på at årsaken er å finne i matveien. Vi har samlet inn 100 fugler og alle har vært helt avmagret, uten flygedyktige muskler, sier han til avisen.
Årsaken mener han kan være at Oslofjorden ikke lenger er et like stort matfat som det har vært.
– Torsken, som folk fisket i mannsaldre, er helt borte. Det samme gjelder for annen fisk, som sei, lyr og hvitting. Blåskjell, hovedføden til ærfugl, er mer eller mindre borte over store områder, sier han, og antyder at nye og uønskede arter av tang, alger og stillehavsøsters, kan være en utfordring for både ærfugl og andre arter. I tillegg kommer varmere vann, avrenning, varmere og våtere klima. Han kjenner til at det også er mye plast som er pakket lagvis ned på strendene.
Han vet ikke hva som skjer når plast brytes ned til mikroplast. I tillegg er det mye annet man ikke kjenner til.
– Det som skjer med ærfuglene nå er en indikasjon på at noe er galt. Og dette kan ikke forklares med at det er for mye ærfugl nå. Det var mye mer ærfugl før.
Veterinær Malin Rokseth Reiten ved Veterinærinstituttet har undersøkt flere fugler fra Telemark. Hun opplyser til Dagsavisen at undersøkelsene viser at fettreservene er vekk, det er dårlig med muskler i dyrene og at dyrene var tom for føde. Det er også påvist to ulike tarmparasitter. Det er ikke grunn til å tro at andre underliggende sykdommer skal være årsak til fugledøden.
