Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Marin hetebølge i både Atlanterhavet og Stillehavet gjorde 2024 til et skjebnesvangert år for havene – med konsekvenser for både klima og økosystemer. Fjoråret passerte for første gang 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Fjorårets temperaturrekorder var ikke bare et resultat av varm luft, men også av opphetede hav. For første gang opplevde alle verdenshavene marine hetebølger i løpet av et år, noe som har alvorlige konsekvenser for både klima og økosystemer. Spesielt unikt var hetebølgene i Atlanterhavet og Stillehavet samtidig, noe klimaforsker Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk institutt beskriver som en “farlig utvikling”.
Marine hetebølger oppstår gjerne i havoverflaten når lufttemperaturen er høy og vindene svake, noe som hindrer det varme vannet fra å blande seg nedover i dypet. I Barentshavet lå en marin hetebølge stødig i hele august, med overflatetemperaturer opptil fem grader over normalen.
– Marine hetebølger er havets ekstremvær. De kan vare i måneder og til og med år, sier Mauritzen.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Oppdrettsnæringen i krise
Høye temperaturer i Barentshavet har også påvirket norsk oppdrettsnæring dramatisk. I september meldte NRK om en “eksplosjon av lakselus” i Nord-Norge som følge av de varme vannmassene.
– Det kunne virke som om oppdrettsnæringen ble tatt på senga, sier Mauritzen. Hun understreker at økende havtemperaturer forsterker slike ekstreme hendelser, og at næringen må tilpasse seg raskere for å møte utfordringene.
Hetebølger og ekstrem nedbør går hånd i hånd
Varmere hav bidrar ikke bare til høyere temperaturer, men også til mer ekstremvær globalt. Sommeren 2024 ble den våteste i Norge siden 1901, med hele 35 prosent mer nedbør enn normalt. Dette skyldes økt fordampning over et opphetet hav, som gir mer vanndamp i atmosfæren og dermed kraftigere regn.
Klimaforsker Julia Lutz ved Meteorologisk institutt peker på at trenden er tydelig i Norge.
– Vi ser flere dager med styrtregn og mye mer nedbør enn før. På grunn av klimaendringene faller en større andel av vinterens nedbør nå som regn i stedet for snø, forklarer hun.
Forsuring og havnivåstigning truer kysten
Havet er ikke bare varmere – det blir også surere. Siden 1800-tallet har pH-verdien i havoverflaten sunket med 26 prosent, noe som skader koraller, skalldyr og andre kalkavhengige organismer. Dette kan true økosystemene langs norskekysten, advarer forsker Reidun Gangstø.
I tillegg stiger havnivået som følge av at varmere temperaturer utvider vannet og smelter isbreer. Norsk klimaservicesenter opplyser at havnivået øker raskest langs kysten på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge. Kombinert med stormflo kan dette føre til alvorlige oversvømmelser, spesielt i sårbare kystområder.
Golfstrømmen står i fare
Forskere advarer også om at økende havtemperaturer kan svekke de globale havstrømmene, inkludert Golfstrømmen, som bidrar til Norges milde klima. En svekkelse eller kollaps av AMOC (den atlantiske meridionale sirkulasjonen) vil ikke bare ramme Norge, men også værmønstre over hele verden.
– Selv en gradvis svekkelse av AMOC kan føre til mindre varmetransport til Norge, noe som vil gi kaldere vintre og mer ekstremvær, sier oseanograf Ada Gjermundsen.
Klimakampen haster
Havet er en nøkkelspiller i kampen mot klimaendringer. Det tar opp rundt 26 prosent av all karbondioksid som slippes ut, men denne kapasiteten svekkes med økende havtemperaturer. Det er derfor helt avgjørende å bremse utslippene, understreker forskerne.
– Havet er et massivt lager for karbon, men det kan ikke redde oss alene. Vi må handle nå for å redusere utslippene, sier Reidun Gangstø.
2024 markerer et vendepunkt i forståelsen av hvordan klimaendringene påvirker havene – med konsekvenser som når langt utover kystlinjen. Samtidig er løsningen klar: Reduserte utslipp og raskere klimatiltak er eneste vei fremover.
