Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
En tidligere ukjent sykdom øker nå i omfang på Vestlandet.
Hjortevorter har gått fra å være en sjelden observasjon til en gjennomgående bekymring for hjortejegere på Vestlandet. Sykdommen, som først ble rapportert i områdene Bømlo og Masfjorden i 2019, har nå spredd seg til hele 32 kommuner.
Veterinærinstituttet rapporterer en markert økning i antall meldinger de to siste årene, og særlig kommuner som Bjørnafjorden, Kvam og Stavanger har opplever hyppige tilfeller.
Papillomaviruset som forårsaker vortene, kjent som CePV1, har også vært kjent i andre europeiske land siden 1960-tallet, men det er fortsatt uklart hvordan det nå har hoppet lange avstander til Norge.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Dette er en smittsom sykdom som krever mer forskning for å forstå hvordan viruset spres, skriver Veterinærinstituttet på Hjorteviltportalen.
Et virus med lang historie
Papillomaviruset som angriper hjort, tilhører en stor familie av virus som på verdensbasis består av over 400 arter. Tidligere studier fra Sentral-Europa viser at viruset er endemisk i hjortepopulasjoner i land som Ungarn, Kroatia og Slovakia, og nå ser viruset ut til å etablere seg på Vestlandet. Symptomene viser seg som vorter på hjortens hud, ofte med plassering på innsiden av lårene, magen og rundt lysken.
Veterinærinstituttet peker på at viruset sannsynligvis spres gjennom direkte kontakt mellom dyr, via vegetasjon eller gjennom insektbitt. En tsjekkisk studie har også knyttet spredningen av viruset til insekter som mygg og hjortelusfluer. – Det er spesielt plasseringen av vortene som tyder på at insektbitt kan spille en rolle i spredningen, forklarer forskerne på Hjorteviltportalen.
Hva med kjøttet?
For hjortejegerne reises det naturlig spørsmål om hvordan hjortevortene påvirker kjøttkvaliteten. Veterinærer forsikrer at enkelte vorter generelt ikke utgjør noen risiko for verken kjøttkvalitet eller mattrygghet, så lenge dyret ellers er friskt og i godt hold. Men ved tilfeller hvor hjorten er avmagret, og vortene viser tydelige tegn på infeksjon som puss eller betennelse, kan det være nødvendig å kontakte veterinær for vurdering før kjøttet tas i bruk.
