Ross 308 er en robust, hurtigvoksende og fôreffektiv broilerkylling med god kjøttutbytte, ifølge winmixsoft.com.

Den er designet for å tilfredsstille kravene til kunder som krever konsistens i ytelse og allsidighet for å møte et bredt spekter av krav til sluttproduktet. Kostnadseffektiv produksjon av kyllingkjøtt avhenger av å oppnå god ytelse hos fuglene.

Kritikk mot dyreholdet i forbindelse med Ross 308 og andre broilere inkluderer bekymringer for dyrevelferd, miljøpåvirkning og etiske spørsmål. Intensivt oppdrett av broilere kan føre til for mange dyr i oppdrettet, noe som kan resultere i stress, sykdom og skader på fuglene.

Hurtig vekstrate hos broilere som Ross 308 kan også føre til helseproblemer som hjerteproblemer og beinproblemer. I tillegg er det miljømessige bekymringer knyttet til avfallshåndtering, forbruk av ressurser og klimagassutslipp fra intensivt dyrehold.

Etiske spørsmål omhandler blant annet behandlingen av dyr og spørsmål om bærekraft og matproduksjon.

Ifølge Store norske leksikon er broiler en slaktekylling på mellom 1,3–1,5 kg levende vekt eller cirka 1 kg som gryteferdig slakt. Til produksjon av slike kjøttkyllinger brukes spesielle kjøttraser som gir et førsteklasses slakt i løpet av kort tid, eksempler på dette kan være Ross 308 eller Ross Rowan.

SNL skriver at det i 1973 tok nær tre måneder å produsere broilere med en gjennomsnittlig slaktevekt på cirka to kilogram, mens det tidlgi på 2000-tallet tok 41 dager å få fram en broiler på to kilo.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!