Den 24. november 2024 ble verdens nasjoner enige om en ny klimaavtale under COP29 i Baku, Aserbajdsjan.
Etter to uker med intense forhandlinger, inkludert forlengelse av toppmøtet, ble det vedtatt en finansieringsplan som skal gi utviklingsland 300 milliarder dollar årlig innen 2035 for å håndtere klimaendringene. Selv om avtalen representerer et fremskritt, har den også blitt møtt med skarp kritikk fra flere hold.
Hovedpunkter i avtalen
- Økt klimafinansiering:
- Utviklede land har forpliktet seg til å bidra med 300 milliarder dollar årlig innen 2035, en tredobling av det tidligere målet på 100 milliarder dollar per år. Denne summen er imidlertid langt under de 1,3 billioner dollar som utviklingsland og eksperter mener er nødvendig for å møte klimautfordringene, melder COP.
- Avtalen åpner også for frivillige bidrag fra fremvoksende økonomier som Kina, noe som har vært kontroversielt.
- Karbonmarkeder og «offsets»:
- Nye regler for karbonkreditter ble vedtatt under artikkel 6 i Parisavtalen. Dette tillater rike land å kjøpe karbonreduksjoner fra utviklingsland gjennom et FN-regulert marked. Selv om dette kan tiltrekke investeringer til utviklingsland, frykter kritikere at det kan bli brukt til grønnvasking og forsinke reelle utslippskutt.
- Manglende fokus på fossil energi:
- I motsetning til COP28 i Dubai, hvor det ble lagt vekt på utfasing av fossil energi, var dette temaet nærmest fraværende i Baku. Vertsnasjonen Aserbajdsjan, som er sterkt avhengig av olje- og gassinntekter, har blitt kritisert for sin håndtering av toppmøtet.
Reaksjoner og kritikk
- Utviklingslandenes misnøye:
Mange utviklingsland uttrykte skuffelse over avtalen. De mente at finansieringsnivået ikke reflekterer det historiske ansvaret til de rike landene som har bidratt mest til klimaendringene. Indias representant beskrev avtalen som en «optisk illusjon» som ikke adresserer krisens alvor. - Sivilsamfunnets reaksjoner:
Aktivister og organisasjoner har kalt avtalen utilstrekkelig og anklaget den for å favorisere de rike landene på bekostning av de mest sårbare. Protester og symbolsk motstand preget deler av toppmøtet. - Politiske utfordringer:
Forhandlingene ble påvirket av usikkerhet rundt USAs politiske kurs etter Donald Trumps gjenvalg, samt Aserbajdsjans rolle som vertsnasjon med egne interesser i fossil energi.
Veien videre
Til tross for skuffelsen blant mange deltakere, ser enkelte på avtalen som et grunnlag for fremtidig handling. FN-sjef António Guterres understreket at avtalen må følges opp med konkrete tiltak og rettidig finansiering. Neste års COP30 i Brasil forventes å fokusere på ytterligere forbedringer av klimafinansiering og implementering av tiltakene som ble vedtatt i Baku.
Viktig steg
COP29-avtalen markerer et viktig steg fremover i klimaforhandlingene, men den mangler ambisjonsnivået som kreves for å møte den globale klimakrisen. Mens økt finansiering og nye karbonmarkeder kan bidra til noen løsninger, er det tydelig at verden fortsatt står overfor betydelige utfordringer når det gjelder rettferdighet og effektivitet i klimapolitikken. Det gjenstår å se om løftene fra Baku vil bli innfridd – eller om de bare vil bli nok et uoppfylt håp i kampen mot klimaendringene.
