Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Det er et miljøpolitisk svik av historiske dimensjoner vi nå er vitne til. Oslofjorden, denne perlen av norsk natur, er i ferd med å bli ødelagt for alltid – og det skjer ikke i det stille, men med åpne øyne og politisk velsignelse.
LEDER
Nye tall viser at 70 prosent av de viktigste oppvekstområdene for fugl og fisk er forringet. Hovedårsaken er ikke bare industri, ikke forurensning, men utbygging av kaianlegg og brygger for fritidsbåter.
La oss si det rett ut: Oslofjorden er i ferd med å bli privatisert og ødelagt for å tilfredsstille fritidsbåteiernes behov for komfort og bekvemmelighet. Hver ny brygge er et arr i fjordens sjel, et tap for fellesskapet og en katastrofe for naturen.
Ålegrasenger og bløtbunnsområder – selve vuggen for nytt liv i fjorden – er erstattet av betong, stein og båtplasser. Sju av ti slike områder er allerede tapt. Dette er ikke bare tall på et papir. Dette er tapte generasjoner av fisk, sultne fugleunger, og et økosystem i fritt fall.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Hvor er det blitt av det politiske motet? Hvor er ansvaret for kommende generasjoner? Kommunene har latt seg presse av særinteresser og latt strandsonen bli en arena for privatisering og eksklusivitet. Det er ikke bare naturen som lider – det er også retten til fri ferdsel, retten til naturopplevelser, retten til å vokse opp med en levende fjord.
Miljødirektoratet og klima- og miljøministeren roper varsko, men ropene drukner i lyden av påhengsmotorer og champagneglass på flytebryggene. Kartleggingen er entydig, konsekvensene er dramatiske, og likevel fortsetter utbyggingen. Det er ikke bare ansvarsløst – det er direkte skammelig.
Vi står ved et veiskille. Skal Oslofjorden være en lekeplass for de med råd til fritidsbåt, eller skal den være et levende økosystem, et fellesgode for alle, og et matfat for kommende generasjoner av fugl og fisk? Svaret burde være opplagt, men det krever politisk ryggrad og vilje til å sette naturen først. Samtidig er det lite realistisk at noen politikere vil stemme for det, nemlig å sette båtene på land. Akkurat som regjeringen bruker 35 milliarder kroner å få utvikle teknologi for havvind, bør det settes av penger for å utvikle systemer der fritidsbåter parkeres på land, ikke på sjøen. Teknologien finnes for biler av ulik sort, og må kunne utvikles videre. Dessuten vet alle båteiere at skuta for det meste ligger ubrukt.
Nå må det handles – ikke med flere utredninger, men med et umiddelbart forbud mot nye kaianlegg og en plan for å restaurere ødelagte områder. Fritidsbåtlivets privilegier kan ikke lenger gå foran fellesskapets og naturens interesser. Oslofjorden er vår alles arv. Den må forsvares med alt vi har – før det er for sent.
Så vil mange si at det blir for omfattende og for sent, men er det ikke mye de samme sjelene som sier at oppdrett må på land? Spørsmålet er også om det er realisme, men tanken må i alle fall kunne vurderes. Her bør også det europeiske prinsippet om naturrestaurering komme inn. Hva kan gjøres for å frigjøre områdene som fortsatt anses som tapt? Og som samtidig kan sørge for at båtfolket kan fortsette på bøljan blå?
Teknologienn finnes allerede i Norge, så det er kun et spørsmål om vilje til å omstille fra bryggeanlegg langs store deler av Oslofjorden, til tørr lagring i båtholteller – som faktisk fungerer fint selv i sommersesongen..
