Norge satser på klimakvoter til tross for kritikk fra flere hold, mener Attac Norge.
Selv om avlatshandelen får hard medfart, fortsetter den norske regjeringen å inngå nye kvotekjøpsavtaler på klimatoppmøtet i Baku, skriver styremedlem Sondre Molteberg Dalen i Attac Norge i et innlegg i Aftenposten.
Klimatoppmøtet COP29 i Baku har skapt opphetet debatt, særlig rundt Norges håndtering av karbonkvoter. Denne formen for «moderne avlatshandel» kritiseres for å fungere mer som grønnvasking enn reell klimahandling. Ifølge en rapport publisert i Nature Communications, har mindre enn 16 prosent av prosjektene knyttet til karbonkvoter ført til faktiske utslippskutt, vises det til.
Klimafinansiering stod også som en hovedsak under møteforhandlingene. Siden FNs Grønne klimafond ble opprettet i 2009, har det vært preget av skandaler, med for mye lån og for lite direkte støtte. Til tross for innsatsen fra flere land, inkludert Norge, ble disse grunnleggende problemene ikke løst i Baku, opplyser han videre.
Presset på befolkningen øker
Klimakampen beskrives som en interessekamp der storselskaper og politiske eliter ofte ønsker å skyve kostnadene over på vanlige folk. Frykten for at det grønne skiftet vil føre til verre levekår er utbredt, spesielt når mange allerede sliter med økonomiske utfordringer.
Han viser til Rødts nestleder Sofie Marhaug peker på at klimabevegelsen tydelig må vise hvordan man vil kompensere og omfordele for å beskytte folk mot konsekvensene av en rask avkarbonisering.
Behov for handling
Ifølge Sondre Molteberg Dalen, styremedlem i Attac Norge, vil lite skje i klimaarbeidet før klimabevegelsen klarer å samle seg om konkrete krav. Han fremhever betydningen av kraftig karbonskattlegging kombinert med omfordeling gjennom klimarabatter som en løsning.
Dette vil ikke bare kunne redusere utslippene, men også sosial ulikheter, et grep som både Rødt, SV, MDG og Venstre har i sine programmer. Norges innsats på klimatoppmøtet høster både ros og kritikk, men de virkelige målene i klimapolitikken kan kreve en grundigere gjennomgåelse av kvotemarkedene og mer direkte skattlegging av fossile energikilder.






