Nye data viser at forbedringen i vannkvaliteten i norske innsjøer bremser opp. Klimaendringer og økt vegetasjon kan bidra til den urovekkende utviklingen.
I perioden 1995 til 2006 så man en klar reduksjon i nitratkonsentrasjonen, men også her har utviklingen avtatt. Dette kan ha flere årsaker, blant annet klimaendringer og økt vekst av vegetasjon, som kan påvirke vannkjemien i innsjøene.
Siden 1986 har konsentrasjonen av sulfat i norske tidstrendsjøer avtatt betydelig, noe som har bidratt til økt pH-verdi og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i vannet. Dette har også ført til en reduksjon i labilt aluminium (LAl), som er skadelig for fisk og andre vannlevende organismer. Men de siste årene viser data at denne positive trenden har stagnert, og i enkelte områder kan pH-verdien begynne å synke igjen.
Forsuringen avtar ulikt i Norge
Rapporten viser at trenden for summen av ikke-marint kalsium og magnesium (CM*) varierer mellom ulike regioner. Sørlandet og Sør-Østlandet har sett en nedgang, mens Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge har opplevd en økning. Årsaken til disse regionale forskjellene er ikke helt klar, men det kan være en kombinasjon av lokale miljøforhold og klimaendringer.
I tillegg har konsentrasjonen av total organisk karbon (TOC), som reflekterer mengden humusstoffer i vannet, økt i takt med reduksjonen av forsuring. Denne økningen flater imidlertid ut i de mest forsurede regionene, mens den fortsetter i andre deler av landet.
Vanskelig å skille klimaeffekter fra sur nedbør
En av de største utfordringene med å analysere vannkjemiske trender er å skille effekten av redusert sur nedbør fra effekten av klimaendringer. Korrelasjonsanalyser og multivariat statistikk har vist seg utilstrekkelige til å isolere disse faktorene. Derfor anbefales det å bruke mer avanserte statistiske metoder for å kartlegge disse effektene.
Jarfjordfjellet viser fremgang etter nedleggelse av smelteverk
På Jarfjordfjellet i Øst-Finnmark har man siden 1987 sett en gradvis forbedring i vannkvaliteten etter at luftforurensningen fra smelteverket i Nikel ble redusert. Nedleggelsen av smelteverket i desember 2020 har ført til at konsentrasjonene av ikke-marint sulfat i 2022 og 2023 var de laveste som hittil er registrert.
Konsentrasjonene av tungmetallene nikkel og kobber, som var forhøyet fram til 2016, har også begynt å synke, og nivåene er nå tilbake under gjennomsnittet fra 1990-tallet.
