Når det norske naturregnskapet skal utformes, tar det utgangspunkt i det som kalles «SEEA EA», som står for System of Environmental-Economic Accounting Ecosystem Accounting.
SEEA EA er et internasjonalt anerkjent rammeverk som er utviklet under ledelse av FNs statistikkommisjon. Den fungerer som det høyeste beslutningsorganet for internasjonale statistiske aktiviteter, spesielt standardene for statistisk praksis. SEEA EA er et rammeverk som integrerer økonomiske og miljømessige data for å gi en mer omfattende forståelse av forholdet mellom økonomi og miljø.
Utviklingen av SEEA EA har vært et samarbeidsprosjekt som involverer flere FN-organisasjoner, inkludert FNs miljøprogram (UNEP), FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken, samt en rekke nasjonale statistikkbyråer og internasjonale eksperter. Dette samarbeidet sikrer at rammeverket reflekterer et bredt spekter av perspektiver og behov, og at det er relevant for land over hele verden.
Offentlig tilgjengelig
SEEA EA-rammeverket er offentlig tilgjengelig og oppfordrer land til å adoptere det for å forbedre deres miljø-økonomiske regnskap. Selv om FNs statistikkommisjon leder arbeidet og gir de overordnede retningslinjene, er det opp til hvert enkelt land å implementere rammeverket i henhold til sine egne nasjonale prioriteringer og kapasiteter.
I praksis betyr dette at mens FNs statistikkommisjon og de samarbeidende FN-organisasjonene og andre internasjonale partnere «eier» prosessen med å utvikle og oppdatere SEEA EA-rammeverket, er det de nasjonale statistikkbyråene og regjeringene som «eier« deres spesifikke implementering av rammeverket. Dette inkluderer å samle inn data, produsere rapporter og bruke informasjonen til å informere politikk og beslutningstaking for bærekraftig utvikling.
Miljø-økonomisk regnskap
Systemet er utviklet for å gi en integrert tilnærming til miljøøkonomisk regnskap som kan hjelpe til med å forstå samspillet mellom økonomi og miljø, spesielt med fokus på økosystemer. SEEA Ecosystem Accounting er en del av SEEA, som er et rammeverk som utvider de tradisjonelle nasjonalregnskapene for å inkludere miljømessige og andre bærekraftige aspekter.
Kapitlene 1 til 7 i rapporten fra FNs statistikkommisjon om SEEA Ecosystem Accounting dekker grunnleggende konsepter, definisjoner og metodologiske retningslinjer som er nødvendige for å forstå og implementere økosystemregnskap.
Her er en oversikt over innholdet i disse kapitlene:
Kapittel 1: Introduksjon
Dette kapittelet gir en generell innføring i SEEA Ecosystem Accounting. Det forklarer formålet med økosystemregnskap, dets plass innenfor SEEA-rammeverket, og hvordan det kan bidra til politikkutforming og bærekraftig utvikling.
Kapittel 2: Konseptuelt rammeverk
Her presenteres det konseptuelle rammeverket for økosystemregnskap. Det inkluderer definisjoner av grunnleggende begreper som økosystemer, økosystemtjenester, og hvordan disse relaterer seg til økonomiske og andre menneskelige aktiviteter.
Kapittel 3: Måling av økosystemutstrekning
Kapittelet fokuserer på hvordan man måler og kartlegger økosystemer, noe som er grunnleggende for å kunne vurdere deres tilstand og endringer over tid. Det inkluderer også diskusjon om klassifisering av økosystemtyper.
Kapittel 4: Måling av økosystemtilstand
Dette kapittelet beskriver metodene for å måle økosystemenes tilstand og hvordan disse endres over tid. Det tar for seg indikatorer og målinger som er relevante for å vurdere økosystemenes helse og bærekraft.
Kapittel 5: Måling av økosystemtjenester
Her diskuteres det hvordan man kvantifiserer og verdsetter de ulike tjenestene som økosystemer tilbyr, som for eksempel pollinering, karbonlagring, og rekreasjonsmuligheter. Det dekker både tjenester som direkte bidrar til økonomien og de som har en mer indirekte nytte.
Kapittel 6: Økosystemregnskap
I dette kapittelet beskrives det hvordan man setter opp økosystemregnskap. Det inkluderer diskusjon om hvordan man integrerer data om økosystemutstrekning, tilstand og tjenester i et samlet regnskapssystem.
Kapittel 7: Anvendelse av økosystemregnskap
Kapittelet tar for seg hvordan økosystemregnskap kan brukes i politikkutforming, forvaltning og beslutningstaking. Det gir eksempler på hvordan regnskapet kan bidra til å oppnå bærekraftsmål og hvordan det kan brukes i ulike sektorer og på ulike forvaltningsnivåer. Disse kapitlene danner grunnlaget for de mer detaljerte metodene og retningslinjene som er beskrevet i kapitlene 8 til 12. Sammen gir de en omfattende veiledning for land og organisasjoner som ønsker å implementere økosystemregnskap som en del av deres miljøøkonomiske planlegging og rapportering.
Kapitlene 8 til 12 i rapporten om System of Environmental-Economic Accounting Ecosystem Accounting (SEEA EA) bygger videre på de grunnleggende konseptene og metodene som er beskrevet i de første syv kapitlene. Disse kapitlene går mer i dybden på spesifikke aspekter av økosystemregnskap og gir detaljerte retningslinjer for implementering og analyse.
Her er en oversikt over innholdet i kapitlene 8 til 12:
Kapittel 8: Regnskap for økosystemtjenester
Dette kapittelet fokuserer på hvordan man måler og registrerer økosystemtjenester i fysiske enheter, som for eksempel tonn karbon lagret eller antall besøk til et rekreasjonsområde. Det gir veiledning om hvordan man samler inn data og hvordan man kan bruke disse dataene til å forstå dynamikken i økosystemtjenester over tid.
Kapittel 9: Monetær verdsetting
Kapittel 9 tar for seg hvordan man kan verdsette økosystemtjenester i monetære termer. Det inkluderer ulike tilnærminger til verdsetting, som markedsbaserte metoder, kostnadsbaserte metoder og metoder for å verdsette ikke-markedsbaserte tjenester. Dette kapittelet er viktig for å kunne integrere økosystemtjenester i økonomiske beslutningsprosesser og for å kunne sammenligne dem med andre økonomiske data.
Kapittel 10: Regnskap for økosystemtilstand
Her beskrives det hvordan man utvikler regnskap som reflekterer tilstanden til økosystemer. Det inkluderer indikatorer for biologisk mangfold, vannkvalitet, jordkvalitet og andre nøkkelkomponenter som er viktige for å vurdere økosystemenes helse og bærekraft.
Kapittel 11: Regnskap for økosystemutstrekning
Dette kapittelet gir veiledning om hvordan man kan verdsette økosystemenes utstrekning og tilstand i monetære termer. Det tar for seg ulike tilnærminger og metoder for å estimere den økonomiske verdien av økosystemer og hvordan endringer i disse verdiene over tid kan påvirke økonomien og samfunnet.
Kapittel 12: Integrering av økosystemregnskap i politikk
I det siste kapittelet diskuteres det hvordan økosystemregnskap kan integreres i politikkutforming og beslutningsprosesser. Det gir eksempler på hvordan regnskapet kan brukes til å informere politikk som fremmer bærekraftig utvikling, og hvordan det kan bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser som FNs bærekraftsmål.
Disse kapitlene gir en detaljert veiledning for hvordan man kan operasjonalisere økosystemregnskap, fra måling og verdsetting av økosystemtjenester til anvendelse av regnskapet i politisk sammenheng. De er ment å hjelpe statistikere, økonomer, miljøforskere og politikere med å forstå og anvende økosystemregnskap for å fremme en mer bærekraftig forvaltning av naturressurser.
Her kan du lese mer om systemet som skal sette Norge i stand til å levere et naturregnskap.