Statsforvalteren i Rogaland avslår søknaden fra Bjerkreim Sau og Geit om skadefelling av kongeørn i Bjerkreim, etter at tre lam er antatt tapt til ørn de første dagene i mai 2026.
Vedtaket begrunnes med at skadeomfanget ikke regnes som «vesentlig», og at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å peke ut ett bestemt individ som skadegjører.
Avslag på søknad om felling
Søknaden om skadefelling ble sendt på e‑post 4. mai 2026 av Bjerkreim Sau og Geit ved sekretær Bjørn Tore Birkeland, og gjelder en besetning på en eiendom der det beiter rundt 2000 voksne sauer og lam. Statsforvalteren kontaktet leietaker Tore Fuglestad per telefon 5. mai for flere opplysninger før vedtaket ble truffet.
Leietaker opplyser om tre tap av lam i tidsrommet 1.–4. mai: to lam som er mistenkt tatt av kongeørn, og ett lam som Statens naturoppsyn har dokumentert tatt av kongeørn 4. mai. I vedtaket legger Statsforvalteren til grunn at alle tre tapene skyldes kongeørn, men vurderer likevel at skadene ikke er «vesentlige» etter rovviltforskriften paragraf 12.
Statsforvalteren viser til at det er observert flere kongeørner i området, og at det derfor ikke er mulig å rette et eventuelt uttak mot et konkret individ som står bak skadene. Myndigheten legger også vekt på at tap av lam til kongeørn forekommer årlig i Rogaland, og at enkelte tap må aksepteres, blant annet fordi det finnes en erstatningsordning for tap til fredet rovvilt.
Lammetap og observasjoner i beitet
I perioden 1.–4. mai 2026 rapporterer leietaker om følgende hendelser i besetningen:
- mai: ett dødt lam, mistenkt tatt av kongeørn.
- mai: ett dødt lam, mistenkt tatt av kongeørn.
- mai: ett dødt lam, dokumentert tatt av kongeørn av Statens naturoppsyn.
Rovviltkontakten har lagt inn en detaljert beskrivelse i Rovbase etter undersøkelsen 4. mai. Der fremgår det at han kom til skadeplassen for å undersøke et annet kadaver funnet dagen før, men bare fant to framføtter og klauver fra to ulike lam. På stedet oppdaget saueeier et nylig drept lam med en kongeørn sittende like ved. Kadaveret var fortsatt varmt og uten tegn til dødsstivhet. Under undersøkelsen ble to kongeørner og to havørner observert flygende over området.
Leietaker opplyser at han selv har sett en flokk på seks havørner og en kongeørn, og mener det trolig er kongeørnen som har tatt alle lammene. Han forteller også at han mistet flere lam på samme beite i fjor, og frykter at mange flere lam kan gå tapt dersom det ikke iverksettes tiltak nå, mens lammene fortsatt er små.
Ifølge leietaker er muligheten for forebyggende tiltak begrenset. Å ta inn sau og lam beskrives som lite aktuelt, fordi det vil føre til fôrproblem og øke risikoen for sykdommer som jurbetennelse. På den bakgrunn søker beitelaget om skadefellingstillatelse for kongeørn.
Strenge vilkår for skadefelling av kongeørn
Statsforvalteren begrunner avslaget med bestemmelser i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, særlig paragraf 12 om skadefelling av kongeørn. Bestemmelsen slår fast at statsforvalteren kan gi tillatelse til felling av enkeltindivider som volder «vesentlig skade» på bufe eller tamrein, men at fellingen må kunne rettes mot bestemte individer.
I kommentarene til paragrafen heter det at andre forebyggende tiltak skal være prøvd «i rimelig utstrekning» før felling, og at skadefelling kun kan brukes for å stanse en pågående skadesituasjon, ikke som et virkemiddel for å forebygge mulige framtidige skader. Det understrekes også at det kan knyttes vilkår til tillatelser, for eksempel at etablerte par eller voksne fugler skal være unntatt.
For region 1, der Rogaland inngår, er det ikke mål om ynglende bestander av de store rovpattedyrene, men regionen har ansvar for kongeørnbestanden. Statsforvalteren peker på at dette gir en høyere terskel for å innvilge skadefelling av kongeørn enn for rovpattedyr som gaupe, jerv, bjørn og ulv.
Manglende identifisering av skadegjører
Et sentralt punkt i Statsforvalterens vurdering er kravet om å rette felling mot et bestemt individ. I området der beiteulykkene er registrert, er det observert flere kongeørner, og det finnes verken bilder eller andre kjennetegn som gjør det mulig å skille mellom enkeltfugler.
Det er heller ikke kjent om skadene skyldes en voksen, territoriehevdende fugl eller en ikke-territoriell ungfugl. På grunn av denne usikkerheten mener Statsforvalteren at det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det er én bestemt skadegjører, eller hvordan et eventuelt vedtak kunne utformes slik at fellingen faktisk rammer det riktige individet.
I vurderingen etter naturmangfoldloven viser Statsforvalteren til at det finnes et godt kunnskapsgrunnlag om kongeørnbestanden både nasjonalt og i det aktuelle området. Samtidig slår myndigheten fast at føre-var-prinsippet kommer inn fordi det ikke er klarlagt hvilken fugl eller hvor mange fugler som står bak skadene.
Skadeomfang og mulige tiltak
Statsforvalteren konkluderer med at tre tapte lam, hvor ett er dokumentert og to er sterkt mistanke om, ikke utgjør «vesentlig skade» i forskriftens forstand, selv om det anses som sannsynlig at flere lam kan gå tapt så lenge lammene er små og ingen tiltak blir satt inn.
Myndigheten skriver at det vil være problematisk å ta inn dyrene, slik leietaker beskriver, og erkjenner at dette begrenser handlingsrommet for forebyggende tiltak. Samtidig konstaterer Statsforvalteren at en eventuell skadefellingstillatelse ville krevd en mer utførlig vurdering av mulige avbøtende tiltak enn det som er gjort i denne saken, noe som ikke er aktuelt når det foreligger avslag.
Ved å vise til naturmangfoldlovens prinsipper og rovviltforskriftens krav slår Statsforvalteren fast at terskelen for å felle en fredet art som kongeørn er høy, og at enkelte lammetap må aksepteres innenfor rammen av dagens erstatningsordninger.
