Bruk av laserstråler blir stadig mer utbredt bland de som ikke ønsker gjess på åkrene sine.
I brosjyren «Hvordan forebygge beiteskader av gjess» omtaler Norges bondelag laser som et effektivt tiltak for å skremme gjess fra innmarka, men det dyreetiske ved jaging av ville dyr er ikke tema i brosjyren.
Jaging av gjess kan være en ugunstig løsning på konflikter med ville gjess kan ha langsiktige negative konsekvenser, både for gjessenes populasjonsdynamikk og for menneskers forhold til ville dyr generelt. Det er viktig å vurdere disse langsiktige konsekvensene i forvaltningen av ville gjess og andre dyrearter, ifølge en masteroppgave fra Høyskolen i Innlandet.
Ifølge brosjyren til bondelaget har bruk av laser og droner for å skremme bort gjess fra landbruksarealer vokst i popularitet blant norske bønder. Disse metodene, som kan virke som enkle løsninger på et økende problem, reiser imidlertid en rekke kritiske spørsmål og problemstillinger.
Bekymring for langtidseffekter
Bruk av laser for å jage bort gjess har vist seg å være effektivt i noen tilfeller, men det er bekymringer knyttet til dyrenes velferd og langtidseffekten av slik jaging. Forskning indikerer at effekten av laserstrålen kan avta over tid ettersom gjessene blir vant til den og lærer at den ikke representerer en reell fare, ifølge NIBIO. Dette kan føre til at gjessene etter hvert ignorerer laserstrålen, noe som reduserer metodens effektivitet.
Bruk av droner for å skremme bort gjess har også blitt mer vanlig. Mens droner kan være effektive til å skape et umiddelbart resultat, er det viktig å vurdere de potensielle konsekvensene av slik forstyrrelse. Droner kan for eksempel forstyrre andre dyrearter og skape konflikter i fuglefredningsområder.
Kan skape nye konflikter
Videre er det regelverk som må følges nøye når det gjelder bruk av droner, spesielt i næringsvirksomhet, som krever løyve og kompetanse.
Generelt sett kan jaging av gjess føre til stress og forstyrrelse av dyrenes naturlige atferd. Det er også en risiko for at problemet bare flyttes til et annet område, noe som igjen kan skape nye konflikter. Det er derfor viktig å vurdere om disse metodene er bærekraftige og etisk forsvarlige på lang sikt.
Det er også verdt å merke seg at det finnes tilskuddsordninger for å etablere friområder for gjess i Norge, som i Trøndelag og Nordland. Dette kan være en mer bærekraftig løsning der bøndene får betalt for at gjessene skal få beite uforstyrret på engene.
Må kjenne metodikken
Ifølge brosjyren fra bondelaget er håndholdt laser er en jagemetode som anses som relativt effektiv, men brukeren må kjenne til både metodikken og konsekvenser av bruken. I Norge er bruk av alle typer håndholdte lasere over 1 mW underlagt godkjenning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Ifølge bondelaget svinges laserstrålen på bakken foran gjessene, og gåseflokken kan lette på flere hundre meters hold.
– Strålen oppfattes av gjessene som en grå skygge og forbinder dette med skyggen av en rovfugl som flyr over flokken. Effekten er større når det er overskyet på grunn av strålenssynlighet. Det er etter hvert opparbeidet en del erfaringer fra gårdbrukere som har testet laser. Flere melder om god effekt mens andre synes det er mindre aktuelt basert på pris og praktisk bruk og at dette bare en ny jagemetode, heter det i brosjyren.
