Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) liker å fremstille seg selv som naturens beste venn. «Vi skal både delta, forstå, ha respekt for, ta vare på og kunne bruke rikdommen i naturen på en måte som hverken truer dyr, fugl, fisk, vekster eller oss selv», skriver forbundet i en nylig publisert pressemelding. Ordene er behagelige – nesten poetiske, men de står i skarp kontrast til virkeligheten.
For sannheten er at NJFF, med sin politiske tyngde og sine mange medlemmer, spiller en avgjørende rolle i den systematiske nedskytingen av ulv og andre rovdyr i Norge. Et rovdyr som i kraft av sin naturlige plass øverst i næringskjeden er selve symbolet på økologisk balanse. Uten ulven blir bestanden av hjortevilt unormalt høy, beitepresset på skogen forsterkes, og hele samspillet som NJFF sier de verdsetter, kommer i ubalanse.
Kan man da med troverdighet snakke om respekt for naturens «rikdom», når man aktivt arbeider for å utrydde en av de mest essensielle artene i norsk fauna?
NJFFs retorikk om bærekraft og tradisjon er en velkjent taktikk: å trekke på historie og kulturarv for å rettferdiggjøre en forvaltningspraksis som i realiteten er lite annet enn kortsiktig ressurskontroll. «Vi skal bruke naturen, men ikke forbruke den», skriver de. Men når ulven reduseres til noen få titalls individer på papiret – langt under det som er bærekraftig – er det ikke nettopp forbruk det dreier seg om? NJFF har dessuten i en årrekke arbeidet for at ulven skal tas, foridi den «stjeler» byttedyrene som jegerne ønsker å sette kula i.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Forbundet har rett i at arealendringer og inngrep er den største trusselen mot naturmangfoldet, men når de samtidig tier om eller aktivt støtter kraftig regulering av fredede rovdyr, blir budskapet hulere enn en jegerhytte uten ved. Man kan ikke plukke og velge hvilke arter man synes passer inn i «balansen», og samtidig hevde at man snakker på naturens vegne.
Kampen om naturen er i økende grad også en kamp om narrativet. NJFF forsøker å ikle seg grønnere klær enn de i realiteten har. For de som ønsker en levende og sunn natur – ikke bare en natur tilpasset jakt og fiske – er det på høy tid å stille spørsmålet: Er det virkelig NJFF som skal få definere hva naturens «rikdom» er?
Hvis svaret er ja, risikerer vi at rikdommen måles i antall elg på post, og ikke i det intakte samspillet mellom rovdyr, byttedyr, skog og menneske.
