Motvind Norge advarer mot at økende motstand mot vindkraft blir omtalt som mis- og desinformasjon. De mener merkelappene svekker den åpne energidebatten og undergraver lokaldemokratiet.
Når motstanden mot vindkraft vokser, opplever Motvind Norge at sterke aktører i økende grad definerer kritikerne som et informasjonsproblem, heller enn å møte argumentene i åpen debatt.
I en ny rapport fra bransjeorganisasjonen WindEurope fremstilles motstand mot vindkraft langt på vei som drevet av mis- og desinformasjon, og Motvind Norge pekes ut som en sentral aktør. Organisasjonen reagerer på at en interessegruppe for vindkraft presenteres som en nøytral kunnskapskilde, og omtaler rapporten som et partsinnlegg som får ufortjent autoritet i offentligheten.
Demokratisk uenighet, ikke desinformasjon
Motvind Norge mener rapporten flytter fokus fra dokumenterbare faktafeil til vurderinger av holdninger, vinklinger og narrativer, og dermed uthuler skillet mellom feilinformasjon og legitim politisk uenighet. De understreker at det i et demokrati må være lov å mene at vindkraft gir for store naturinngrep, stille spørsmål ved nettkostnader, subsidier og kraftprioritering, og å være kritisk til industrialisering av fjell, myr og kystområder. Motstanden mot vindkraft beskrives som et uttrykk for reelle interessekonflikter, der lokalsamfunn opplever at natur og bokvalitet kommer under press og at kostnader veltes over på fellesskapet.
Når slike innvendinger behandles som et desinformasjonsproblem, mener Motvind Norge at debatten flyttes fra sak til person, ved at kritikerne mistenkeliggjøres fremfor at argumentene prøves. De peker også på at miljøstiftelser som Bellona tidligere har kategorisert vindkraftkritikere som mytespredere og feilinformerte, og at dette mønsteret nå gjentas på europeisk nivå.
Krever mer åpen energidebatt
Motvind Norge viser til at flere norske medier har omtalt WindEurope-rapporten relativt ukritisk, mens den svenske avisen Expressen på lederplass har kalt rapporten «en tynn suppe» og advart mot at makthavere forsøker å definere sannheten og mistenkeliggjøre protester. Dette perspektivet bør få større plass også i Norge, mener organisasjonen.
Striden handler ifølge Motvind Norge ikke først og fremst om én rapport, men om rammene for den demokratiske samtalen om energi og natur. Dersom bare tilhengere av en politikk skal definere hva som er legitim kritikk av samme politikk, frykter de at folkelig motstand reduseres til «påvirkning» og «uvitenhet», og at makthavere slipper å ta stilling til de grunnleggende interessekonfliktene. «Vi trenger mer saklig uenighet i energidebatten, ikke mindre, og mindre trang til å stemple meningsmotstandere,» konkluderer Motvind Norge.
