Villaksen tåler gyro-parasitten bedre og bedre for hver generasjon. Målrettet avl må imidlertid dersom laksen skal kunne klare seg i smittede elver om ikke altfor mange år.
Det opplyser lakseforsker Bjarne Gjerde i Nofima i en pressemelding.
Laksen er i stand til å tilpasse seg gyro-parasitten bedre for hver generasjon, men det vil ta lang tid før den vil være i stand til å klare seg i infiserte elver.
Gyrodactylus salaris, også kjent som «laksedreperen» eller gyro, har vært et problem i mange lakseelver siden midten av 1970-årene. Den kjemiske behandlingen som har vært brukt for å drepe parasitten er omfattende og dyr, og den dreper ikke bare gyroen, men også alt annet som finnes i elva, inkludert laks og andre arter.
Derfor undersøkte forskere ved Nofima om laksen som overlever i en gyro-infisert elv, vil utvikle en naturlig resistens og om denne resistensen kan arves av neste generasjon.
Etter å ha samlet inn øyerogn fra seks laksestammer i Norge og Russland, ble yngelen plassert sammen med gyro-infisert yngel for å undersøke hvordan yngelen fra de forskjellige laksestammene klarte seg.
Etter 84 dager hadde 36 prosent av yngelen overlevd. Forskerne fant ut at yngelen fra de tre norske infiserte stammene hadde høyere overlevelse enn yngelen fra de tre ikke-infiserte stammene, selv om forskjellen ikke var veldig stor.
Yngelen fra Neva hadde den høyeste overlevelsen på 67,9 prosent. Dette betyr at laksestammene som allerede har vært utsatt for parasitten, klarer seg litt bedre mot den.
Selv om forskjellene mellom de norske stammene er små, vil det trolig ta veldig lang tid før naturen kan løse problemet selv. Ifølge teoretiske beregninger vil det kunne ta så mange som 30-40 laksegenerasjoner, eller 180 til 240 år.
Derfor vil det være nødvendig å drive målrettet avl for å øke laksens motstandskraft mot gyro.
