Når regjeringen nå likevel går videre med skipstunnelen på Stad, reiser det et betimelig spørsmål: Var motstanden vi nylig hørte, egentlig reell – eller bare et taktisk grep i et større politisk spill?
Da Jens Stoltenberg tok til orde for å skrinlegge prosjektet, ble det presentert som et uttrykk for nøktern prioritering. Skipstunnelen er kostbar, og i en tid med økende press på offentlige budsjetter er det legitimt å stille spørsmål ved store enkeltprosjekter. Likevel fremsto utspillet for mange som overraskende, ikke minst fordi tunnelen i årevis har hatt bred politisk støtte og blitt løftet frem som et viktig sikkerhets- og næringstiltak langs en av landets mest værutsatte kyststrekninger.
Når prosjektet nå likevel ser ut til å bli realisert, kan det tolkes som mer enn bare en politisk snuoperasjon. Det kan like gjerne være et eksempel på klassisk forhandlingstaktikk: å sette et stort og synlig prosjekt i spill for å vinne handlingsrom i budsjettforhandlingene. I så fall har skipstunnelen fungert som en brikke i et større spill, snarere enn et prosjekt som faktisk sto i fare for å bli skrinlagt.
Denne typen politisk manøvrering er ikke uvanlig. Store infrastrukturprosjekter blir ofte brukt som forhandlingskort, særlig når mange interesser står på spill. Men det reiser samtidig spørsmål om forutsigbarhet og tillit. For lokalsamfunn, næringsliv og beredskapsmiljøer som har ventet i tiår, oppleves slike signaler ikke som taktikk – men som reell usikkerhet. Er det nå alle andre bevilgninger til området skal stoppe opp?
Skipstunnelen på Stad handler ikke bare om økonomi. Den handler om sikkerhet for sjøfolk, om fremkommelighet langs kysten, og om å redusere risikoen i et område kjent for noen av de mest krevende farvannene i Norge. Når prosjektet brukes som politisk mynt, kan det undergrave nettopp de langsiktige hensynene som slike investeringer er ment å ivareta.
Samtidig husker vi at selveste hurtigruta har opplyst at de ikke kommer til å bruke tunnellen. Hvorfor kjøre gjennom en alt for trang tunnel når du kan kjøre gratis ute i sjøen. Man kan også spørre seg om været blir som mye mindre utsatt der tunnelen kommer ut i nord. Det er også utsatt, ikke like mye, men mye. Vi skal derfor ikke se bort fra at tunnelen i store perioder vil være «stengt». Årsak: Uvær utenfor åpningen, spesielt i nord, men også i sør.
Dersom dette faktisk var et strategisk utspill, bør det også sies tydelig. Åpenhet om politiske prioriteringer styrker tilliten til beslutningene som tas. Alternativet er en opplevelse av at store nasjonale prosjekter avgjøres gjennom spill bak kulissene – der utfallet ikke nødvendigvis speiler de argumentene som presenteres offentlig.
Skipstunnelen på Stad er nå tilbake på sporet. Spørsmålet som står igjen, er hva som egentlig skjedde underveis – og hvor mye av den politiske uroen som var reell.
Et nylig utspill forteller at tunellen kan bli en turistattraksjon, og da er det vel egentlig bare en lokalt ønsket monument, a la den planlagte «United States Triumphal Arch» som Donald Trump har bestilt.
Et annet spørsmål, ettersom Stadt-tunellen trolig vil koste langt over 10 milliarder kroner, dersom man legger inn de vanlige overskridelsene, så er det jo også et spørsmål om fiskeren har råd til å ta sjarken gjennom stein på Stadtlandet.