Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett
Etter et halvt år med portforbud har Mattilsynet endelig varslet at de vil oppheve det. Det er på høy tid. Innesperring har store negative konsekvenser for dyr og er ikke løsningen på sykdommer som skapes og spres av fabrikklandbruket.
Det siste funnet av fugleinfluensa på villfugl var 14. april. De nordligste funnene var i Bergen. Likevel har Mattilsynet behandlet hele landet som en risikosone. Samtidig viser de stor inkonsekvens ved å tillate skadefelling av fugler, som innebærer jaging og håndtering av skutte vannfugler i jordbruksområder, og ved å oppheve fangstforbudet av fugler kort tid før vårtrekket.
Mattilsynet kan ikke gi en fornuftig begrunnelse for portforbudet. De kan ikke vise til dokumentasjon på smitteoverføring fra villfugler eller utegående tamfugler til kommersielle besetninger, eller svare på hvordan en slik smitteoverføring er mulig med den høye biosikkerheten som slike anlegg har. Dokumentasjon fra flere land viser derimot en annen smittevei.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Den internasjonale organisasjonen GRAIN, Worldwatch Institute og flere forskere peker på det samme: Dødelig fugleinfluensa oppstår i store fjørfefabrikker og sprer seg til miljøet rundt via utslipp til vann og luft, og videre til andre fabrikkanlegg i inn- og utland via den globale handelen med fjørfe og fjørfeprodukt. Dette får støtte fra BirdLife International, som overvåker villfuglenes trekkruter. Det geografiske og tidsmessige mønsteret følger hovedsakelig store vei- og jernbaneruter, ikke trekkfuglenes ruter.
Flere konkrete eksempler underbygger dette. Utbruddene av fugleinfluensa i Nigeria og Laos skjedde etter handel med rugeegg fra allerede infiserte områder i Tyrkia og Thailand. England hadde sitt første utbrudd av H5N1 på en kalkunfarm med 160.000 fugler og et kjøttforedlingsanlegg. Infisert kalkunkjøtt importert fra selskapets fabrikkanlegg i Ungarn antas å være den opprinnelige kilden til sykdommen, ifølge britiske myndigheter.
Fugleinfluensa har eksistert fredelig med villfugler og småskala fjørfehold i århundrer uten å utvikle seg til en farligere form. Forklaringen er at utendørs tamfugler har lav dyretetthet og rikelig med genetisk mangfold. Det første tilfellet av høypatogen fugleinfluensa oppstod i Kina i 1996, samtidig med den eksplosive veksten i fjørfeindustrien. Intensive fjørfefarmer, der tusener eller hundretusener av genetisk like fugler oppdrettes innendørs uten å se dagslys, er et ideelt miljø for å spre sykdommer og forårsake rask mutasjon av et mildt virus til en mer patogen og svært overførbar stamme.
En oversikt fra EFSA, det europeiske Mattilsynet, viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger. Av 126 utbrudd i EU fra desember 2020 til februar 2021 hadde kun 18 besetninger utegang. Et forskningsprosjekt fra området rundt Bodensjøen viser ellers så godt som ingen direkte kontakt mellom villfugler og fugler i fangenskap. Konklusjonen er at sannsynligheten for smitteoverføring er ekstremt liten.
Til tross for overveldende dokumentasjon fortsetter myndighetene å fremstille portforbud som det viktigste tiltaket mot fugleinfluensa. Norges strenge importvern er nok heller forklaringen på at Norge ikke har hatt utbrudd. Det eneste Mattilsynet oppnår med portforbud er å svekke dyrevelferden. Samtidig mister den økologiske merkeordningen sin verdi, og forbrukerne mister muligheten til å velge mer etiske produkter.
Dersom det er ønske om å hindre fremtidige epidemier blant dyr og mennesker, må man bort fra industrielt dyrehold. Faren ligger ikke i naturen, men i våre egne systemer. Løsningen er ikke å sperre enda flere dyr inne, men heller bygge opp om god dyrehelse gjennom forhold som gir robuste immunforsvar. Samtidig bør myndighetene forholde seg til reelle data når de håndterer helsekriser, i stedet for å videreføre illusjonen om at de oppnår noe ved å erklære ofrene krig. I dette tilfellet er ofrene villfugler og utegående tamfugler.
Næringen kan ikke fortsette å skylde på villfugler for problemene den selv skaper, og myndighetene kan ikke fortsette å dekke næringen. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe fugleinfluensa ved å sperre tamfugler inne er feilslått.
