En ulv tok sjøveien inn i beiteprioritert område på Hurum i mai. Sauene gikk allerede ute, bøndene krevde felling – og nå har myndighetene tatt beslutningen. Se hele saksbehandlingen i eget dokument.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus avslår i vedtak datert 12. juni 2026 to søknader om skadefelling av en ulv på Hurum i Asker kommune – til tross for at området er beiteprioritert og beitesesongen allerede var i gang da ulven dukket opp.
Natt til 25. mai 2026 ble en ulv observert svømmende over til Gråøya utenfor Hurum. Bonde Heidi Akselsen søkte samme dag om tillatelse til skadefelling, og Finnemarka beitelag SA sendte inn sin søknad morgenen etter. Begge ble avslått av Statsforvalteren, som behandlet sakene under samme saksnummer.
Gråøya: ulven kunne svømme tilbake
Da ulven ble oppdaget på Gråøya den 25. mai, vurderte Statsforvalteren situasjonen som lite alvorlig nok til å utløse fellingstillatelse. Begrunnelsen var klar: dyret befant seg på en øy med begrenset skadepotensial, og hadde full mulighet til å svømme tilbake inn i ulvesonen. Statsforvalteren avslo Heidi Akselsens muntlige søknad, men lovet å følge situasjonen tett.
Hurum: manglet dokumentasjon
Sent på kvelden 25. mai tok ulven seg i land på Hurum – et område utenfor ulvesonen, med sau på utmarksbeite i nærliggende områder. Finnemarka beitelag søkte om skadefelling morgenen etter. Statsforvalteren og beitelaget ble enige om å vente med formell behandling til det forelå ny informasjon om ulvens oppholdssted. Statsforvalteren slo fast at dersom søknaden hadde blitt behandlet umiddelbart, ville den blitt avslått.
En skadefellingstillatelse krever at vedtaket rettes mot et bestemt individ på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt. Siden myndighetene ikke hadde sikre opplysninger om hvor ulven befant seg, mente Statsforvalteren at det ikke var grunnlag for å gi tillatelse.
Trolig samme ulv som drepte i Kongsberg
Historien fikk en vending. Den 1. juni 2026 ble det gitt skadefellingstillatelse på en ulv i Kongsbergområdet, etter at det ble dokumentert skader på beitedyr der. Statsforvalteren skriver i begge vedtakene at det kan dreie seg om den samme ulven som tidligere ble observert på Gråøya og Hurum.
Lavere terskel – men ikke lavt nok
Hurum ligger i et beiteprioritert område, der terskelen for å gi skadefellingstillatelse i utgangspunktet skal være lavere enn i resten av landet. Statsforvalteren understreker dette i sin vurdering, men konkluderer likevel med at mangelen på konkret dokumentasjon veide tyngst. Muligheten for effektive forebyggende tiltak – som rovviltavvisende gjerder – ble også vurdert som begrenset, nettopp fordi dette er utenfor de områdene der ulv normalt opptrer i beitesesongen.
