Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) mener det er trygt for voksne i små doser, men tar forbehold på grunn av manglende forskning.
Det er trygt å bruke hesperidin i kosttilskudd i de dosene det er søkt om. Dette er konklusjonen fra en fersk risikovurdering utført av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Resultatene viser ingen negative helseeffekter i forbindelse med dette stoffet.
Hva er hesperidin?
Hesperidin er et naturlig stoff som finnes i sitrusfrukter som appelsiner og pomerans. Det tilhører gruppen «andre stoffer» – en kategori som omfatter substanser med ernæringsmessige eller fysiologiske egenskaper som ikke er vitaminer eller mineraler.
Bakgrunnen for VKMs vurdering er en forespørsel fra Mattilsynet, som ønsket å få avklart om daglig inntak av hesperidin i doser på 2, 25 og 60 milligram kunne medføre noen helserisiko for voksne over 18 år.
Omfattende metode
For å vurdere sikkerheten knyttet til hesperidin, har VKM benyttet data fra norsk kostholdsforskning og gjennomført egne litteratursøk. De har sett på hvordan stoffet omsettes i kroppen, om det kan skade arvematerialet, og om det påvirker reproduksjonsevnen. I tillegg ble det vurdert om kliniske studier har påvist andre negative effekter.
Forskerne har blant annet undersøkt tidligere oppsummeringer og enkeltstudier, der deltakere fikk doser mellom 200 og 1000 milligram daglig, med et studieforløp på opptil 12 uker. Resultatene viste ingen skadelige effekter ved disse dosene.
Ingen risiko for voksne
Dosene det er søkt om – 2, 25 og 60 milligram per dag – er betydelig lavere enn de mengdene som er brukt i forskningsstudiene. VKM konkluderer derfor med at disse nivåene er innenfor trygge grenser, selv om man samtidig har et høyt inntak av sitrus i kostholdet.
– Vi har ikke identifisert noen negative helseeffekter eller bivirkninger ved inntak av disse dosene, uttaler VKM i sin rapport.
Kunnskapsmangler
Selv om det ikke er funnet helsefarer ved hesperidin, peker VKM på at det er kunnskapsmangler som bør dekkes. Det finnes ingen studier som omfatter gravide og ammende, og det er behov for langtidsstudier som strekker seg over mer enn 12 uker. Videre er større studier nødvendig for å undersøke eventuelle sjeldne bivirkninger.





