Rovvtiltets Røst ønsker svar på bruken av flaggliner under jakt på ulv, og har fått respons fra Miljødirektoratet.
Rovviltets Røst har stilt spørsmål knyttet til bruken av flaggliner under lisensfelling av ulv. De har bedt om informasjon om hvilke regler som gjelder for bruk av flaggliner under denne kontroversielle formen for bestandsregulering av ulv.
I Miljødirektoratets svar til Rovviltets Røst opplyser direktoratet at det ikke er forbud mot bruk av flaggliner i viltloven, naturmangfoldloven, eller i forskrifter i medhold av disse. Det ligger heller ikke i regelverket noen reguleringer for hvor eller hvor lenge slike flaggliner kan benyttes.
I tillegg til dette gir Miljødirektoratet disse opplysningene om flaggliner:
Flaggliner er lovlige
– Utgangspunktet er derfor at det er lovlig å benytte flaggliner under lisensfelling av ulv. Men aktiviteten må være innenfor øvrige regler for ferdsel i utmark, være avklart med grunneier og ikke være til hinder for allmenn ferdsel, heter det i svaret.
– Dere viser til tidligere signaler fra Statsforvalteren om at innringing over tid vil bli regnet som «innfangning/innhegning». Disse signalene er ukjent for oss, og vi tiltrer ikke vurderingen av at reglene som angår innfangning eller innhegning kommer til anvendelse ved bruk av flaggliner. Viltet vil rimelig enkelt kunne forsere ei flaggline om det blir satt under press eller blir tilvendt flagglina, skriver seksjonsleder Knut Morten Vangen i svaret.
Flaggliner kan miste sin effekt
– Det fremgår av fellingsveilederen at utstrakt bruk vil kunne medføre at overraskelsesmomentet mistes, og at dyrene krysser istedenfor å sky lina. Det vil derfor heller ikke for jegeren som ønsker å benytte flaggliner som hjelpemiddel under fellingsforsøk, være heldig å ha flagglinene stående oppe over lang tid.
Veileder om gjennomføring av fellingsoppdrag
Direktoratet viser ellers til at det i en veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag står følgende om bruk av flaggliner:
«Ulven er i utgangspunktet veldig sky, men samtidig svært tilpasningsdyktig. Det er ulvens naturlige skyhet som utnyttes når en velger å benytte seg av flaggliner. Slike liner er et fremmedelement i naturen som ulven reagerer skarpt på og som den nødig vil krysse. Erfaringer med bruk av flaggliner under jakt vinterstid i våre naboland, og også etter hvert under lisensfelling på snø i Norge, er gode.
En forutsetning for god effekt er at det foreligger relativt god informasjon om hvor ulven befinner seg og at det samtidig finnes en plan på hvordan fellingslaget via hjelp av flaggliner skal lede den slik at den kan bli felt av en postskytter. På godt sporføre er det mulig å skaffe seg disse forutsetningene. Det er også mulig å sette folk, eventuelt med hunder, på sporet og drive den mot systemet med flaggliner.
Når ulven plutselig møter flagglinene, vil den som regel reagere med å begynne å bevege seg parallelt med linene med håp om å finne en utgang eller et strekke hvor dette fremmedelementet som flagglinen utgjør ikke finnes. Dette kan avgrense området for postering vesentlig og ulven kan på denne måten styres bevisst mot der det settes ut poster.
(teksten fortsetter under bildet)
Under skadefelling av ulv på barmark er de gode forutsetningene for å bruke flaggline vanskeligere å etablere. Det er vanskelig å bekrefte eksakt hvor ulven befinner seg og det kan være vanskelig å sette press på den for å få den til å bevege seg mot områder der flaggliner er satt opp. En ulv i trav holder en hastighet på 8-10 km/t, og beveger seg i snitt ca 3 km/t under forflytning. Den kan derfor være langt unna et observasjonspunkt i løpet av kort tid.
Overdreven bruk av flaggliner på barmark kan også ha negative effekter for fellingsforsøk lengre fram i tid. Som nevnt tidligere er ulven i utgangspunktet ekstremt sky, men også svært tilpasningsdyktig. Dersom flaggliner blir stående ute i samme område over tid så kan ulven overvinne sin naturlige frykt for disse og velge å etter hvert krysse linene. Dermed vil effekten av flaggliner som et overraskelsesmoment på ulven mistes.
Ved riktige forutsetninger og rask oppsetting kan imidlertid flaggliner også fungere under skadefelling sommerstid. De bør da kun brukes i tilfeller der en har god oversikt over hvor ulven befinner seg, samtidig som en har mulighet til å sette et visst press på den ved bruk av sporhund eller løs hund».
Dette kan du lese mer om i Miljødirektoratet/ Statens Naturoppsyn sin veileder på området. Dersom du finner interessante opplysninger i veilederen, kan du fortelle om det til redaksjonen: fauna@fauna.no.
