Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Staten ved Miljødirektoratet tillater oppstart av nok en ulvejakt på Østlandet, nå til en foreløpig kostnad på 120.000 kroner.
Den 28. juli ble to søyer og ett lam funnet døde i beiteområdene ved Tynset og Tolga, hvor Statens naturoppsyn har bekreftet at dyrene ble tatt av ulv. Tap av husdyr skjedde i et område hvor over 2000 sau og lam beiter trygt innenfor sperregjerde.
Statsforvalteren i Innlandet har nå, som siste utvei, gitt tillatelse til skadefelling av én ulv for å beskytte de øvrige beitedyrene i området. Beslutningen kommer etter grundige vurderinger av alternative løsninger og hensynet til både husdyrhold og rovdyrbestanden, går det fram av vedtaket.
Begrenset fellingstillatelse med strenge vilkår
Tillatelsen gjelder for en uke, fra 28. juli klokka 12 til 4. august klokka 12. Tynset kommune har ansvaret for gjennomføringen og får tildelt 100.000 kroner til deltakernes godtgjøring, samt 20.000 kroner til nødvendige utgifter.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
For å øke mulighetene for å lokalisere den aktuelle ulven, tillates også bruk av sporhund under spesielle vilkår. Hundeførerne må følge strenge retningslinjer for å minimere forstyrrelser av annet vilt i området.
Jaktområdet omfatter deler av Tynset, Tolga, Engerdal og Rendalen kommuner, avgrenset av flere fylkesveier. Fellingslaget må rapportere daglig til Statsforvalteren om framgangen.
Genetisk kartlegging kan endre vedtaket
En viktig faktor i saken er at ulvens genetiske verdi foreløpig er ukjent. Dersom DNA-analyser skulle vise at dyret har særlig genetisk betydning for den skandinaviske ulvebestanden, vil Statsforvalteren vurdere saken på nytt.
Fellingslaget har derfor fått instrukser om å samle inn biologisk materiale som hår og avføring for genetisk analyse. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Statens naturoppsyn for å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag.
Den aktuelle ulven antas å være et streifende individ som befinner seg utenfor det etablerte ulveområdet. I slike tilfeller er terskelen for skadefelling lavere enn innenfor ulvesonen.
Bestandsvurderinger og balanserte hensyn
Den skandinaviske ulvebestanden består av omkring 400 individer, med en nedgang på 40 dyr fra forrige vinter. I Norge er det registrert mellom 50 og 57 ulver med helnorsk opphold eller som ferdes på begge sider av grensen mot Sverige.
Statsforvalteren har vurdert at felling av én ulv ikke vil true bestandens overlevelse. Rovviltnemnda i region 4 og 5 har fastsatt en kvote på 10 ulver for skadefelling, hvor syv gjenstår.
Tynset Øst beitelag har allerede investert betydelig i forebyggende tiltak med 702.500 kroner til utvidet tilsyn og planlegger tidlig innsamling av dyrene fra 17. august. Likevel vurderer Statsforvalteren at skadefelling er det mest målrettede tiltaket i denne situasjonen.
Balanse mellom naturvern og næring
Vedtaket illustrerer utfordringene med å balansere hensynet til en sårbar rovdyrbestand mot behovet for å beskytte beitenæringen. Området har stor betydning som beitemark, og erfaringer viser at ulv som etablerer seg i slike områder kan forårsake omfattende tap på kort tid.
Alle deltakere på fellingslaget må ha gyldig jaktlisens og må ikke ha overtredelser av natur- eller våpenlovgivningen. Ved eventuell felling skal både Statsforvalteren og politiet varsles umiddelbart.
Felt ulv tilhører staten, og all håndtering må skje i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer. Dyret vil bli transportert til Norsk institutt for naturforskning for videre undersøkelser.
Saken viser kompleksiteten i moderne rovdyrforvaltning, hvor hensynet til både artsbevaring og tradisjonell utmarksnæring må veies mot hverandre.
