Oslo tingrett har i en kjennelse bestemt at staten forbys å iverksette jakt på ulv i tre ulverevir.
I dommen som ble avsagt fredag 13. januar, heter det:
- Staten ved Klima- og miljødepartementet forbys å iverksette vedtak av 20. desember 2022 om felling av ulver på norsk side i revirene Juvberget, Kockohonka og Ulvåa inntil rettskraftig avgjørelse om vedtakets gyldighet foreligger.
- Staten ved Klima- og miljødepartementet og Utmarkskommunenes Sammenslutning dømmes solidarisk til å betale kr 600 000,- i sakskostnader til Foreningen Våre Rovdyr, Stiftelsen WWF Verdens Naturfond, Noah For Dyrs Rettigheter innen to uker etter forkynningen av denne kjennelsen.
Tidligere behandling
Saken har tidligere vært behandlet i tingretten og lagmannsretten, der organisasjonene fikk medhold. Saken skal behandles i høyesterett til våren, og organisasjonene mente at departementet ikke kunne iverksette ulvejakt før Høyesterett har behandlet saken.
Ifølge kjennelsen heter det blant annet følgende:
«Når det gjelder jakt uttaler departementet at tilstedeværelsen av ulv i områdene over en lengre periode, har medført en belastning for jegere og rettighetshavere, som bygger opp under konfliktene knyttet til ulveforvaltningen. Dette gjelder særlig når revirene ligger tett. Departementet legger derfor til grunn at ulempene har noe vekt, men understreker at uttak av konkrete ulveflokker ikke vil minske ulempene på sikt. Retten vil bemerke at det ikke er påvist hvor mye større belastningene er blitt sammenlignet med tidligere og om den økte belastningen konkret har sammenheng med økt antall ulv eller andre konkrete forhold eller om den er knyttet til de generelle ulempene ved å være i ulvesonen.»
Dette skriver retten
«Når det gjelder momentet frykt og psykososiale forhold skriver departementet at det ikke er påvist at ulvene i de norske delene av grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka har utvist unormal eller nærgående adferd. Store rovdyr kan likevel være forbundet med en subjektiv frykt hos noen personer, og det er på det rene at en del mennesker føler frykt og ubehag ved å ha ulv i nærheten. Departementet tillegger dette likevel noe vekt. Retten bemerker at det ikke er påvist konkrete belastninger på grunn av det antall ulver som er i revirene nå.»
«De distriktspolitiske hensyn tillegges noe vekt i avveiningen. Departementet mener altså at hensynene ikke har betydelig vekt. Det er ikke påpekt særskilte merbelastninger, noe som svekker vekten av de hensyn departementet trekker fram. Legger en dommen fra 6. juli 2022 til grunn foreligger feil i rettsanvendelsen isolert sett ved at hensynene er tillagt vekt i det hele tatt. Denne rett mener en ikke skal vurdere dette så kategorisk, men vil påpeke at hensynene har så lav vekt at det har betydning for den samlede vurderingen av departementets rettsanvendelsesskjønn.»
«Kjernen i departementets vedtak og det som tillegges størst vekt for felling er at interessemotsetningene knyttet til ulvebestanden har ført til et høyt konfliktnivå. For å oppnå at konfliktnivået holdes på et så lavt nivå som mulig, er det avgjørende å sikre at befolkningen har tillit til forvaltningen av ulvebestanden. Videre må forvaltningen være forutsigbar og forståelig og hvile på et balansert syn. Etter departementets syn ivaretas disse hensynene best ved en forvaltning som følger opp Stortingets vedtatte bestandsmål i så stor grad som det er faktisk og rettslig mulig. Det er i vedtaket ikke knyttet bemerkninger til den konkrete veksten i bestanden og om den konkret har økt konfliktnivået i de aktuelle revirene.»
Reduserte sakskostnadene
Retten skriver videre at saksøkerne har vunnet saken og har krav på dekning av nødvendige omkostninger etter tvisteloven § 20-2 første ledd. Retten har vurdert unntaksbestemmelsen i § 20-2 tredje ledd, men finner ikke tungtveiende grunner for fritak for staten eller partshjelperen. Retten har gitt solidaransvar etter § 20-6, og har sett kostnadene til 600 000 kroner. Timeantallet og timeprisen er høyt, men saken har også vært jobbet med i annen sammenheng.
Det ble i utgangspunktet krevd 955.687,50 kroner. Det er medgått samlet 153,25 timer. Timeprisen er svært høy i snitt 4.989 kroner eks. mva. Staten har protestert på oppgaven, og reduserte altså saksomkostningene med over 350.000 kroner.
