I en nylig kronikk publisert av seniorforsker Ingeborg Graabak fra SINTEF og PhD Konstantin Löffler fra Technische Universität Berlin/Europa University Flensburg, blir det tydelig at investeringer i klimatiltak er langt mer kostnadseffektive enn å reparere skader forårsaket av klimaendringer.

Kronikken fremhever at for hver 100 kroner brukt på klimatiltak, spares hele 500 kroner som ellers ville blitt brukt på å håndtere ødeleggelser. Kronikken sto først på trykk i DN.

En fersk analyse viser også at klimainvesteringer ikke påvirker velferden negativt. Tvert imot indikerer analysen at vi har råd til å handle raskt, og det er presserende behov for handling. For å nå 1,5-gradersmålet må Europa ha et nesten utslippsfritt energisystem innen 2040, ifølge forskningsprosjektet Open ENTRANCE. Dette målet betyr at EU og Norges ambisjon om å være klimanøytrale først i 2050 ikke er ambisiøse nok.

Selv EU, en ledende aktør innen utslippskutt, må øke tempoet i sin omstilling for å nå 1,5-gradersmålet. Forskningsprosjektet fra Technische Universität Berlin og SINTEF har utforsket ulike scenarier for å oppnå dette målet og funnet at kostnaden for å nå 1,5-gradersmålet kun er 5 prosent høyere enn for 2-gradersmålet. Samtidig vil slike investeringer resultere i 30 prosent mindre klimautslipp, som har konsekvenser både for miljøet og samfunnet.

Analysene inkluderer hele energisystemet i Europa, inkludert kraftproduksjon, oppvarming, transport og industri. Hovedkonklusjonen er at det er nødvendig med betydelige innsatser i de kommende årene. Nesten alle utslipp fra energisystemet må være eliminert innen 2040 for å nå 1,5-gradersmålet. Dette krever økt produksjon av fornybar energi, avvikling av fossile brensler og betydelig elektrifisering av sektorer som transport og oppvarming.

Selv om disse målene kan virke ambisiøse, understreker forskerne at de er oppnåelige, spesielt hvis tiltakene akselereres i dag. Denne forskningen gir klare signaler til politikere, næringslivet og befolkningen om at velprøvde teknologier bør spille en sentral rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. Det viktigste nå er å handle raskt og effektivt for å nå 1,5-gradersmålet.