Norsk forskning på skrantesyke viser at bukkene er mer utsatt for smitte enn simlene.
Villreinbukkene har tre ganger større mulighet for å være smittet av skrantesyke, sammenlignet med simlene.
Det viser en studie gjennomført av Universitetet i Oslo, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Beregninger av smittefunn gjort i Nordfjella (sone 1) ble lagt inn i en modell som beregner sannsynligheten for smitte.
Forskerne har i denne studien undersøkt og testet totalt 1081 bukker og 1278 simler i forbindelse med fellingen i Nordfjella sone 1. Av disse hadde seks simler og tretten bukker infeksjon. Blant disse fant forskerne ingen infiserte kalver og kun én ettåring. De øvrige dyrene som var smittet var voksne villrein, skriver hjorteviltportalen.
Den norske studien viser det samme mønsteret av smitte som tidligere er gjort på mulhjort og hvithalehjort i USA og Canada. Studien antyder også at risikoen for å være infisert med skrantesyke øker med alderen hos bukkene.
Forskerne kan ikke påvise hva som er årsaken til at flere bukker er smittet. En hypotese er at spredningen kan skje gjennom direkte kontakt mellom dyr. Derfor kan hanner være mer utsatt i forbindelse med kamper mellom bukker i pariongstida, gjennom spytt som en mulig kilde til smitte mellom dyrene.
Med høyere forekomst av skrantesyke i flokkene, antar forskerne at smitte i større grad skjer når miljøet er forurenset med spytt, urin og andre kroppsvæsker.
Forskerne har ikke funnet noe som viser at genetisk slektskap skal ha noe å si. Derfor tror de ikke smitte mellom fra mor til kalv er noen viktig smittevei blant de dyrene som inngår i forskningen.