Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvert år koster fremmede arter opp mot fire milliarder kroner i Norge. Likevel vet de fleste nordmenn lite om farene.
Fremmede dyr, planter og parasitter utgjør en betydelig trussel mot norsk natur. Parasitten Gyrodactylus salaris, kjent som gyro, er et eksempel på en art som norske myndigheter har brukt store ressurser på å bekjempe. Likevel er jobben langt fra ferdig. Introduksjonen av fremmede arter kan føre til tap av artsmangfold, ettersom de kan utkonkurrere lokale arter eller spre smittsomme sykdommer.
Ifølge en rapport utført for Miljødirektoratet koster skadelige, fremmede arter det norske samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig. Globalt er kostnaden over 4000 milliarder kroner. Selv om 65 prosent av fremmede arter i Norge utgjør lav eller ingen risiko, er det 441 arter som utgjør høy eller svært høy risiko.
Helhetlig plan nødvendig
– Fremmede ferskvannsfisk er en av verstingene, sa direktør ved Artdatabanken Bjarte Rambjør Heide under Arendalsuka.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Mange fremmede arter kommer til Norge gjennom bevisst innføring, men også ved uhell. Insekter kan gjemme seg i tømmer, marine arter kan feste seg til skipsskrog, og parasitter kan følge med utenlandske planter. Ingeborg Palm Helland, forskningssjef ved NINA, understreker behovet for en helhetlig plan for naturforvaltning.
– Det er viktig at vi ser ting i sammenheng. Gyrobekjempelsen er en suksesshistorie, men det står fortsatt ikke bra til med villfisken, sa Palm Helland.
Kunnskapsmangel blant nordmenn
En undersøkelse fra Sabima viser at 72 prosent av nordmenn vet lite om hvordan fremmede arter kan føre til utryddelse av lokale arter. Videre er 81 prosent uvitende om Norges fremmedartsliste.
– Men på den positive siden ønsker nesten halvparten av de spurte å vite mer om hvordan de kan bidra til å bekjempe problemet, sa Julie Paus-Knudsen fra Sabima.
Forebygging er nøkkelen
Asle Moen fra Veterinærinstituttet understreker viktigheten av forebygging. Instituttet arbeider med å bekjempe lakseparasitten gyro og fremmede fiskearter.
– I løpet av noen år skal gyro være borte fra norske vassdrag. Den viktigste jobben er å hindre at fremmede arter blir introdusert i norsk natur, sa Moen.
Han påpeker også viktigheten av å fjerne pukkellaksen fra norske vassdrag for å hindre at den gyter og kommer tilbake.
Myndighetene må på banen
Panelet under Arendalsuka var enige om behovet for strengere regulering og importkontroll. Tidlig varsling og overvåking er avgjørende for å håndtere problemet.
– Når spredningen først har skjedd er ofte problemet for stort for å løse, sa Moen.
