Miljøpartiet de grønne stilte nylig et spørsmål til Landbruks- og matdepartementet om hvordan regjeringen vil stanse forsøpling fra rundballeplast.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) om hvordan vil regjeringen stanse forsøpling fra rundballeplast.
MDG-representanten tilte nylig dette skriftlige spørsmålet til statsråden, fra Stortinget:
«En undersøkelse fra Norwegian Research Centre (Norce) viser at 70 pst. av plasten i mange norske lakseelver kommer fra rundballplast fra landbruket. Forskerne har kartlagt plastbiter, i 43 elver på Vestlandet og fant 3 ganger så mye rundballplast som alle de andre plastkategoriene de så på til sammen. Slik plastforurensing er svært skadelig for natur og dyreliv langs elvene våre. I tillegg kan plasten utgjøre en helserisiko hvis den havner i maten vår. Hvordan vil regjeringen stanse forsøpling fra rundballeplast?»
Statsråden svarer at det er uheldig at det gjøres funn av landbruksplast i elvene og i naturen for øvrig. Status er at ca. 85 prosent av landbruksplasten som brukes samles inn og gjenvinnes, sier statsråd Olaug Vervik Bollestad i sitt svar. Men så lenge det gjenfinnes rester i naturen må andelen bli enda høyere. Kretsløpet for landbruksplast som samles inn til gjenvinning er et godt eksempel på en sirkulærøkonomi som fungerer. Det meste av plasten omdannes til produksjon av bæreposer, avfallssekker og andre produkter.
Som øvrige næringsdrivende er det også hver enkelt gårdbruker som har ansvar for å sørge for at plast, og annet avfall i produksjonen ikke kommer på avveie, sier hun.. Det er viktig for næringens omdømme og miljøavtrykk.
– Jeg kan opplyse om at næringen er opptatt av at plast skal lagres forsvarlig og at det mange steder i landet er tatt initiativ til organisert innsamling av landbruksplast. Det er viktig for å få opp returandelen at ordningene er enkle og tilgjengelig. Det finnes ca. 200 leveringssteder for landbruksplast spredt over hele landet. Dette er innsamlere som har inngått avtale med Grønt Punkt Norge. Mange av innsamlerne har inngått avtaler med bønder om å hente plast mot betaling. Sist ute er Felleskjøpet som har startet et prosjekt for å etablere en innsamlingsordning. Målet er at i stedet for at hver bonde selv må levere sin plast på en avfallsstasjon som har avtale med Grønt Punkt, så skal Felleskjøpet samle inn denne plasten når de likevel er på gårdene for å levere eksempelvis gjødsel.
Gjennom KSL, Kvalitetssystem i landbruket, settes det også rammer for avfallshåndteringen i landbruket som bønder skal forholde seg til.
Under transport og annen håndtering av rundballer er det er viktig at bøndene blir flinkere til å unngå avriving av folie og å samle inn småflak før vind og vær tar det med seg. Jeg vil oppfordre alle gårdbrukere til å ha kontroll på sin landbruksplast helt til den er levert til godkjent gjenbruksstasjon.
