NIBIO har utviklet en metode for kartlegging av reinbeiter på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Forskerne advarer selv om at metoden er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og ikke er utprøvd i praksis. Likevel skal den kunne brukes i konsekvensutredninger som påvirker reindriften.
NIBIO leverte i april 2025 en rapport til Landbruks- og matdepartementet med forslag til hvordan reinbeiter skal kartlegges. Rapporten er skrevet av Finn-Arne Haugen, Anders Bryn, Magnhild Garte Høiberg og Geir-Harald Strand ved NIBIOs divisjon for kart og statistikk.paste.txt
Forskerne er tydelige på begrensningene i arbeidet sitt. I rapportens forord skriver de at metoden ikke er utprøvd i praksis og er beheftet med mange usikkerhetsmomenter. Den må derfor prøves ut og vurderes gjennom uttestinger. Det betyr at det ikke finnes godt nok utprøvde metoder som kan fastslå hvor mange tamrein det finnes i Norge.
Metoden tar kun utgangspunkt i vegetasjon- og naturtypenes forventede egnethet som fôrgrunnlag. Den tar ikke hensyn til alle de ytre faktorer som påvirker reinens faktiske arealbruk. Dette kan ikke kartlegges gjennom en definert metode, men må innhentes fra reindriftsutøverne, går det fram.
Risiko for sterkt overvurderte beitearealer
I diskusjonskapittelet i rapporten kommer forskerne med ytterligere advarsler. Dersom man kun baserer seg på vegetasjonstypenes fôrproduksjon uten å ta hensyn til reinens faktiske bruk av arealene, vil beitekapasiteten sannsynligvis sterkt overvurderes.
For husdyr regnes det at kun fem til tjue prosent av den faktisk nyttbare planteproduksjonen blir tatt opp og utnyttes av dyr på beite. Det er ingen grunn til å tro at reinens beiteutnyttelse er større, bortsett fra på lavbeiter vinterstid.
Reinen streifer vidt omkring og bruker større områder enn husdyr, blant annet avhengig av beitegrunnlag, værforhold og forstyrrelser. Arealbruken kan også variere fra år til år alt etter forholdene.
Kompleks virkelighet vanskelig å fange
Å kategorisere reinens foretrukne diett og koble dette til arealer med definerte vegetasjon- og naturtyper kan lett bli en teoretisk øvelse, skriver forskerne. Reinens beiteadferd påvirkes av mange faktorer og den faktiske arealbruken samsvarer ikke alltid med de vegetasjon- og naturtypene man forventer skal gi de beste beitene de ulike årstidene.
Det er bare de antatt viktigste beitearealene for hvert årstidsbeite som er definert i metoden. Reinen kan også utnytte andre arealer, for eksempel marginale vegetasjon- og naturtyper med lite fôrproduksjon eller typer som i utgangspunktet ikke er regnet som egnet for årstiden.
Vinterstid vil dette være ytterligere komplisert da tilgjengeligheten som følger av snø, skare og is har mye å si. Det er heller ikke lagt opp til en verdivurdering av arealene som faller utenfor «viktige beiteareal», da reinens faktiske arealbruk vil spille en stor rolle her.
Kan brukes i konsekvensutredninger
Til tross for alle advarslene anbefaler NIBIO at beitekartlegging kan brukes som verktøy ved vurdering av reinbeiteareal, for eksempel i konsekvensutredninger. Forskerne understreker at beitekartlegging ikke kan erstatte reindriftsutøvernes kunnskap om reinens arealbruk, men være et supplement når en skal vurdere hvilke konsekvenser et tiltak kan få for reindriftsnæringa.paste.txt
Dersom beitekartlegging skal inngå i konsekvensutredninger, anbefales det at hele reinbeitedistriktet, eventuelt siidaen eller sijten der det er naturlig, kartlegges. Hensikten er da å få et mål på hvor mye viktig beiteareal av de ulike årstidsbeitene som går tapt eller på annen måte blir berørt.paste.txt
Må testes før den tas i bruk
Forskerne presiserer at den beskrevne metoden for kartlegging av reinbeiter ikke er utprøvd i praksis. Den er derfor beheftet med mange usikkerhetsmomenter. Særlig usikkert er det hvor godt koblingen mellom reinens foretrukne diett de ulike årstidene og de beskrevne vegetasjon- og naturtypene fungerer.
Metoden må prøves ut og vurderes gjennom uttestinger, helst i flere områder med geografisk spredning og ulike høydelag, slik at variasjonen i vegetasjon- og naturtypesammensetningen fanges opp.
