Forskningsrådet har bevilget 180 millioner kroner til etablering av et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).
Det tverrfaglige initiativet, ledet av et konsortium av forskningsinstitusjoner og industripartnere, har som mål å gjøre vannkraften mer bærekraftig, fleksibel og klimatilpasset. Det melder Norsk institutt for naturforskning.
Norge har lenge vært en pioner innen vannkraft, og med det nye forskningssenteret, RenewHydro, tar man et nytt steg mot å utvikle det fornybare energisystemet. Senteret samler 30 partnere fra industri, myndigheter og forskningsinstitusjoner, inkludert NTNU, Norges handelshøyskole (NHH), NINA og SINTEF, for å utforske nye anvendelser av vannkraft og de utfordringene dette medfører.
– Vi gleder oss til å være med på å videreutvikle den kunnskapen vi har om arter og naturmangfold i elvene, og til å jobbe enda bredere med vannkraft og miljø fremover, uttaler Norunn Myklebust, direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nye utfordringer krever nye løsninger
NINA opplyser at den nye bruken av vannkraft følger nye miljøutfordringer. Vannkraftbransjen står overfor økte krav til bærekraft, biologisk mangfold og arealbruk. Dette krever en balanse mellom produksjon og forbruk, og vannkraftens evne til å lagres gjør den unik.
– Nå får vi muligheten til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for naturen samtidig som ingeniørene og økonomene utvikler løsninger for fornyet vannkraft, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA.
Fra miljødesign til klimatilpasning
Forskningen ved RenewHydro bygger på tidligere arbeid ved forskningssentre som CEDREN og HydroCen, hvor konsepter som miljødesign og metoder for overvåkning med miljøDNA har blitt utviklet. Nå vil fokuset være å se de store sammenhengene, som biologisk mangfold, arealbruk og klimatilpasning.
– Vi vet at klimaendringer påvirker både vannkrafta og miljø, og det kommer til å bli en økende utfordring. Vi gleder oss til å jobbe sammen på tvers av fagdisipliner i det nye senteret for å finne gode løsninger for både vannkraft og natur, sier seniorforsker Line Sundt-Hansen i NINA.
