Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Titusener av jegere drar ut i terrenget denne høsten, samtidig som forskere starter verdens største jaktstudie på rype og skogsfugl.
I hele tre år skal 64 jaktområder testes med ulikt høstingsnivå. Målet er å finne ut hvor mye jakt naturen egentlig tåler – og endre forvaltningen for framtida.
Et jaktlaboratorium på 700 000 fotballbaner
– Dette er helt unikt i verdenssammenheng. Vi gjør områder landet rundt om til et stort forskningslaboratorium. For å gi et bilde på størrelsen, snakker vi om jaktområder tilsvarende 700.000 fotballbaner, forteller fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Høsten 2025 blir det for første gang testet hvordan ulike høstingsnivå påvirker både rype- og skogsfuglbestander. Forskerne har delt inn jaktfeltene gjennom loddtrekning, der enkelte områder får totalfredning, mens andre får regulert jakt.
Et unikt prosjekt i verden
– Det er for lite forskning som sier hva som er et bærekraftig høstingsnivå av lirype, og enda mindre når det kommer til skogsfugl. Vi trenger mer fakta på bordet for at disse høstingstradisjonene fortsatt skal ha sterk legitimitet i befolkningen, sier Breisjøberget.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker i NINA og professor ved Nord universitet, er klar på hvorfor dette er en milepæl.
– Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier Nilsen.
Kan endre framtidas jaktpolitikk
Studien varer fra 2025 til 2027, og dekker 34 lirypefelt og 30 skogsfuglfelt. Rypefeltene får enten null jakt, 15 prosent eller 30 prosent uttak, mens forsøket på skogsfugl setter grensene til null, 10 og 20 prosent.
– Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bidra til økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.
Vil gi svar på om gamle sannheter stemmer
Sist gang effekten av jakt på rype ble undersøkt på denne måten var på 1990-tallet, ledet av Hans Chr. Pedersen. Den gang ble resultatene grunnlaget for mye av dagens rypeforvaltning. Nå vil forskerne ha ferske tall tilpasset vår tids klima og økosystemer.
– Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.
Kan bli lærebokstoff
Eksperimentet regnes som banebrytende ikke bare på grunn av omfanget, men fordi slike store, kontrollerte naturopplegg sjelden lar seg gjennomføre. Allerede i planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom all tilgjengelig jaktfuglforskning globalt – og funnet overraskende lite.
– Det finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på hønsefugl. Ut over de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle studier på dette temaet noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen.
Et samarbeid med jegerne
Statskog og NINA understreker at prosjektet ikke kan lykkes uten aktiv medvirkning fra jegerne, som selv får oppleve hvordan reguleringene virker på bestandene over tid.
– Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.
