Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
I en analyse peker Naturvernforbundet på muligheter for vern av hav og myr, stans i oljeelektrifisering og en mer offensiv klimapolitikk. De håper at Arbeiderpartiet blir tvunget til å lytte til støttepartiene og levere reelle endringer for natur og klima.
Det var i livesendingen «kaffe & klima» tirsdag formiddag at profiler fra Naturvernforbundet gjorde sine analyser av situasjonen for natur og miljø etter at resultatet av stortingsvalget ble klart. De mener valget i 2025 har gitt miljøsaken et uventet løft, med styrket posisjon for grønne partier og redusert innflytelse fra klimaskeptikere.
En analyse av valgresultatet
Valget i 2025 representerer et vendepunkt for norsk miljøpolitikk, selv om ingen partier fullt ut matcher forskernes krav for å håndtere klimakrise og tap av arter. Naturvernforbundets fagsjef Holger Schlaupitz har grundig vurdert partienes programmer og svar på spørsmål, og konkluderer med at resultatet er bedre enn fryktet.
Fire partier utmerket seg positivt i forbundets partiguide: Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Kristelig Folkeparti fikk en god middels vurdering, mens Arbeiderpartiet havnet på en svakere middels plass. Lengst nede endte Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Før valget var det stor bekymring for at Fremskrittspartiet kunne få betydelig makt i en borgerlig regjering, gitt deres svake resultater i miljøspørsmål. Partiet støtter fortsatt utredning av olje- og gassutvinning i sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, samt store veiprosjekter som Hordfast.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
– Det er veldig mye Frp gjør det dårlig på, sa Holger Schlaupitz (bildet) i Naturvernforbundet under sendingen tirsdag.
Risikoen for miljøfiendtlig regjering redusert
Den største frykten var en regjering dominert av Fremskrittspartiet, som kunne reversert viktige miljøtiltak. Partiet scorer lavt på både klima og naturvern, og en allianse med Høyre ville forsterket problemer som utvidet veibygging og oljeutvinning, er Naturvernforbundets vurdering.
Høyre har ikke forbedret sin politikk som forventet, og beholder punkter om konsekvensutredning for olje i nord. Store prosjekter som Hordfast, en massiv motorveiforbindelse, sto i fare for å bli prioritert. Med det nye flertallet forventes en videreføring av politikken fra forrige nasjonale transportplan, der Arbeiderpartiet og Senterpartiet prioriterte vedlikehold over nybygging.
– Der regner jeg med at den politikken som Arbeiderpartiet og Senterpartiet førte da de satt i regjering og la fram forrige nasjonale transportplan, blir videreført. Det vil si at en del av de store motorveiprosjektene blir nedprioritert, til fordel for å ruste opp og vedlikeholde de veiene vi har, sier Holger Schlaupitz.
Dette skiftet unngår reversering av tidligere fremskritt, som tok tid å rette opp etter Fremskrittspartiets innflytelse i forrige periode.
Nye muligheter på stortinget
Stortingsflertallet har endret seg markant, med Senterpartiet halvert og dermed mindre i stand til å bremse miljøsaker. De tre grønne partiene – Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt – har nå større innflytelse over Arbeiderpartiet.
– Så har vi i tillegg da en situasjon hvor tre av de partiene som fikk grønt lys i partigarden vår, altså MDG, SV og Rødt, de er jo nå … Hva skal jeg si, Arbeiderpartiet er avhengig av dem, sier Holger Schlaupitz.
Dette åpner for samarbeid der støttepartiene kan presse på for miljøseire. Schlaupitz peker på potensialet for Kristelig Folkeparti å bidra positivt, med politikk som økt karbonavgift, høyere flypassasjeravgift og forbud mot gruveavfall i fjorder.
– Hvis du bytter ut Senterpartiet og setter inn KrF der, i hvert fall i enkeltsaker … Som ikke nødvendigvis skal opp i statsbudsjettforhandlinger, det er kanskje litt umodent ennå. Men å få med KrF der, det kan faktisk bidra til en mer offensiv politikk, sier han.
Konkrete saker som kan vinne fram
Uavhengig av regjeringsforhandlinger, har flere miljøforslag nå flertall. En ny marin verneplan for å beskytte 30 prosent av havområdene står høyt, i samsvar med globale naturavtaler.
– Det ene er å få en ny marine verneplan i tråd med den internasjonale naturavtalen, som innebærer å verne 30 prosent av havområdene representativt, slik at vi tar vare på de viktigste artene, sier Holger Schlaupitz.
Et forbud mot nedbygging av myr er et annet prioritert tiltak, med et godt grunnforslag som kan forbedres.
Stans i elektrifisering av oljeinstallasjoner, som Melkøya, får støtte fra uventet hold, inkludert Fremskrittspartiet på grunn av lokale naturinngrep.
– Der er det faktisk fordi Frp også støtter det, og det er jo det å stanse elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med kraft fra land, sier Schlaupitz. Han understreker at slike tiltak ikke gir reelle klimakutt, men forlenger oljealderen.
– Hvis du skal investere mange milliarder i et anlegg med kraft fra land til det landanlegget der, så kommer det til å stå der lenge, istedenfor at de må betale utslippskostnadene. Det blir for dyrt og anlegget vil sannsynligvis bli stengt ned tidligere enn om det får kraft fra land, sier han.
Regjeringsspill og krav fra miljøsiden
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen (bildet) deler optimismen og ser valgresultatet som positivt for natur og klima.
– Stort sett gikk jo valget overraskende bra for miljøpartiene, sier Truls Gulowsen.
Til tross for minimal fokus på miljø i valgkampen, økte støtten til grønne alternativer.
– Det er egentlig et veldig oppløftende resultat for oss som er opptatt av natur og miljø. Selv klima og miljø ikke toppet dagsordenen under valget, stemte folk likevel i minst like miljøvennlig retning som de gjorde i 2021, sier Gulowsen i sendingen.
Arbeiderpartiet trenger støtte fra en koalisjon inkludert Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Gulowsen advarer mot arroganse og oppfordrer til å inkludere mer miljøhensyn.
– Jeg tenker det vil være veldig uklokt, for det mandatet den samla rød-grønne TuttiFrutti-koalisjonen har fått, den har en ganske stor skjevhet mot mer miljøhensyn, mer sosial omfordeling og mer solidaritet, sier han.
Prioriterte krav for en grønnere fremtid
På toppen av listen står oppfyllelse av naturavtalen, stans i havbunnsmineralleting og en klimapolitikk som reduserer oljeavhengighet.
– Vi må møte naturkrisa, ikke sant? Naturavtalen må oppfylles. Av hensyn til oss sjøl og internasjonale forpliktelser. Det er ingen vits å gjenåpne leting etter havbunnsmineraler, sier Truls Gulowsen.
Redning av Oslofjorden er et annet nøkkelområde, med behov for raskere tiltak mot utslipp.
– Vi må kutte de utslippene raskt av nitrogen fra landbruk, fra kloakk. Få på plass kantsoner og fangdammer og alle de tingene som vi vet virker. Det går for treigt, det er for mye prat, sier han.
Gulowsen trekker fram behovet for sterkere tiltak mot villreintap og kommunal naturnedbygging, der tidligere regjering har vært for passiv.
Utfordringer og oppfordring til handling
Selv med positive signaler, ligger politikken fortsatt bak forskernes anbefalinger. Angrep på vassdragsvern kan nå blokkeres, siden det gamle flertallet er borte.
– Det flertallet er borte, for å si det sånn. Senterpartiet har ikke et flertall lenger sammen med Frp og Høyre, uttaler Holger Schlaupitz.
Naturvernforbundet forblir partipolitisk uavhengig, men tydelig på miljøpolitikk.
– Det er viktig for Naturforbundet å være partipolitisk uavhengig, men jeg tenker at vi på ingen måte skal være miljøpolitisk nøytrale, sier Truls Gulowsen.
