Norske bønder har ambisiøse klimamål, men virkeligheten er langt fra planene. Riksrevisjonen mener klimaavtalen er urealistisk og at effekten på gårdene er for liten. Nå må både politikere og forbrukere ta ansvar for å løse klimautfordringene.
Jordbruket i Norge står overfor et stort dilemma: Sektoren skal både kutte klimagassutslippene kraftig innen 2030, samtidig som den skal sikre matforsyningen, beredskap og vekst. Riksrevisjonen peker på at dette skaper store målkonflikter, og at det er lang vei igjen til å finne løsninger på hvordan disse kan løses.
Klimaavtalen har for høye ambisjoner
I 2019 ble det inngått en klimaavtale mellom staten og jordbruket. Avtalen legger grunnlaget for klimaarbeidet i sektoren, med konkrete og ambisiøse mål for utslippskutt.
– Ingenting tyder på at det er mulig for jordbruket å få til store utslippskutt innen 2030. Det har tatt lengre tid enn ventet å sette i verk klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Manglende strategi og uklare ansvarsforhold
Riksrevisjonen påpeker at det mangler en tydelig strategi og at ansvarsforholdene er uklare når det gjelder klimaarbeidet i jordbruket.
– Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangel på en tydelig strategi og uklare ansvarsforhold. Det er ikke tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen mener at Landbruks- og matdepartementet må få på plass en klimastrategi for jordbruket, med klare mål både på kort og lang sikt, og tydelige veivalg.
Virkemidler gir liten effekt på gårdene
Klimaavtalen har som mål å redusere utslippene av klimagasser per produsert enhet. Likevel er virkemidlene på gårdsnivå beskjedne, og gir relativt lave utslippsreduksjoner.
– For styringen opp mot klimamålene i 2030 er det viktig å ha realistiske forventninger til hvor store utslippskutt man kan oppnå på kort sikt. Det er et stort gap mellom avtalens premiss om utslippsreduksjoner i jordbruket og de faglig beregnede anslagene for hva som er mulig, sier Schjøtt-Pedersen.
Forbrukerne har også et ansvar
Forbrukerne kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket gjennom mindre matsvinn og et kosthold i tråd med kostrådene. Riksrevisjonen viser at matsvinnet har gått ned de siste årene, men at det fortsatt er mye igjen før målet om 50 prosent reduksjon innen 2030 kan nås.
Tidligere denne uken vedtok Stortinget en ny matsvinnlov. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvor store utslippskutt som er mulig å oppnå på kort sikt.
– I klimameldingen varsler regjeringen en mulig reforhandling av klimaavtalen med jordbruksorganisasjonene. Da må partene sette mer realistiske mål og ta reelle veivalg, slik at Landbruks- og matdepartementet faktisk kan styre etter dem, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.
