Miljøpartiet de grønne (MDG) gikk under storringsvalget 2025 fra fra tre til åtte mandager på Stortinget. Hva kan velgerne forvente av ny rovdyrpolitikk.

Det vi må være klar over, er at rovdyrforlikene i Stortinget forsatt står ved lag. For å endre på rovdyrpolitikken, må forlikene endres. Det kan MDG ikke gjøre alene, men de kan øve press på Arbeiderpartiet, som ifølge partileder Jonas Gahr Støre forsetter med statsråder kun fra Arbeiderpartiet.

Etter stortingsvalget 2025 står Miljøpartiet De Grønne (MDG) sterkere enn før, noe som kan få konsekvenser for norsk rovdyrpolitikk. MDG har som hovedmål å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge: ulv, bjørn, jerv og gaupe. De mener dagens bestandsmål er for lave, og ønsker flere rovdyr over hele landet.

Dette skiller MDG fra alle andre politiske partier, som tidligere har inngått forlik om rovdyr – og der vitenskapelige prinsipper ikke følges. Det er blant annet satt maksimumsbestander, mens vitenskapelige prinsipper setter minimumsbestander.

I sitt partiprogram og politiske plattformer krever MDG at rovdyrforvaltningen skjer på et mer kunnskapsbasert nivå, hvor rovviltnemndene avvikles fordi de ofte vedtar felling i strid med faglige råd. Partiet ønsker at bestandsmålene heves, at ulvesonen opprettholdes og styrkes, og at rovdyrsonene utvides for å sikre genetisk variasjon og langsiktig overlevelse.

MDG vil også satse på forebyggende tiltak som rovviltgjerding og vokterhunder, i stedet for omfattende lisens- og skadefelling. Samtidig skal bønder som rammes av rovdyr sikres rimelig kompensasjon, og det skal tilbys støtte til omstilling i områder hvor rovdyr prioriteres over beitedyr.

Utfordringer i distriktene og politisk oppgjør

Selv om MDG har fått styrket posisjon, vil det trolig bli tøff debatt i distriktene hvor tap til rovdyr skaper konflikt. Partiets politikk står ofte i motsetning til blant annet Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som vektlegger beitenæring og lokal forvaltning mer enn økt rovdyrbestand. Hvordan dette spiller seg ut i stortingsforhandlingene, blir nøye fulgt av både støtte- og motstandere.

Oppsummert for MDGs velgere

Velgere kan vente at MDG vil legge press på for en strengere, mer faglig forankret rovdyrpolitikk med større bestandsmål, sterkere vern av rovdyr og økt satsing på forebyggende tiltak. Selv om det blir utfordringer, markerer MDGs økte innflytelse et skifte i retning av en naturvernorientert rovdyrpolitikk som prioriterer artsmangfold og økologisk bærekraft.

Samtidig kan man ikke ha for store forhåpninger knyttet til omfanget av rovdyr. Årsaken er at MDG i sitt program sier at de vil ha 8 til 10 familiegrupper med ulv i Norge. Det antyder at de også er inne på tanken om maksimalt antall dyr, ikke forsvarlig antall dyr, men de vil basere sin holdning på vitenskap, ikke politiske ønsker.

Det mange likevel vil se på som positivt, er at MDG vil legge ned rovviltnemndene. Årsaken kan du lese i MDGs program, som vi gjengir under. Noe av argumentasjonen ligger i dette: «Rovviltnemndene skal styres av faglig kunnskap, ikke politisk agenda».

---

Rovdyr (fra MDGs program)

Miljøpartiet De Grønne vil at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Samtidig har vi stor forståelse for at rovdyrangrep er vanskelig for de som rammes av det og ønsker en storsatsing på forebyggende tiltak.

Vi vil:

• Sikre levedyktige bestander av alle rovdyr og rovfugler som hører hjemme i norsk natur.
• Etablere Norges første nasjonalpark som har et helhetlig økosystem med permanente bestander av store rovdyr.
• Tilstrebe en konfliktdempende dialog i rovdyrsaker og søke løsninger i samarbeid med de berørte.
• Føre en aktiv, kunnskapsbasert forvaltning som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen.
• Ha minimum 8-10 helnorske ynglinger av ulv.
• Satse på tiltak som forebygger rovdyrtap og øke støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk.
• Avvikle rovviltnemndene slik de er organisert i dag.
• Øke støtten til forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite og gi rimelig kompensasjon til bønder som ikke kan benytte seg av beiterettigheter på grunn av rovdyrbestander i området.

Mer støtte til konfliktdempende tiltak

Den største trusselen mot norsk landbruk er ikke rovdyr, men svak landbrukspolitikk. Når lønnsomheten og marginene i matproduksjonen er små, blir konsekvensene ved rovdyrangrep store. Vi ønsker en kraftig inntektsøkning for landbruket, parallelt med en grønn omstilling i næringen. 

Økt bruk av lokale ressurser og utmarksbeiter framfor importert kraftfor er viktig for oss. Vår landbrukspolitikk vil gi et stort inntektsløft for beitenæringene, slik at de er mindre sårbare for rovdyrtap. 

I tillegg vil vi satse mer på tiltak som forebygger rovdyrtap, og øke støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, som gjeting, gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt. Næringer som bruker norsk natur, må også respektere og tilpasse seg den naturen de bruker – ikke bare som ressurs for landbruket, men også som hele folkets felleseie.

Rovdyrnemndene bør legges ned

Vi ønsker at rovviltnemndene skal styres av faglig kunnskap, ikke politisk agenda. I dag er rovviltnemndene politisk oppnevnt av fylkestinget, men skal opptre upolitisk. Dessverre er de ikke det i praksis, og nemndene fatter ofte vedtak som strider mot faglige råd.