Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Karbonlagrene i jorda synker dramatisk etter flatehogst og kan ta flere tiår å gjenopprette. En omfattende studie fra Norden og Canada viser hvordan skogforvaltning påvirker karbonlagring, med konsekvenser for både klima og biologisk mangfold.
En ny studie fra forskere i Norden og Canada avslører at flatehogst har langvarige og betydelige effekter på karbonlagrene i skogbunnen. I barskoger kan karboninnholdet synke med opptil 23 prosent i granskoger og 14 prosent i furuskoger i løpet av de første 30 årene etter hogst. Mens furuskogene gradvis gjenvinner sitt opprinnelige karbonnivå etter 48 år, forblir granskogene på sitt laveste nivå gjennom hele den undersøkte perioden, som strekker seg over 53 år.
– Vi ser at tapet er størst i de mest karbonrike områdene, som høyproduktiv granskog, sier Carl-Fredrik Johannesson, NINA-forsker og hovedforfatter av studien.
Biologisk mangfold og klimamål under press
Studien fremhever at flatehogst ikke bare svekker karbonlagringen, men også påvirker biologisk mangfold negativt. Dette gjør det ekstra utfordrende for Norge å nå sine klimamål for 2030 og 2050.
– Flatehogst fører til et langvarig tap av jordkarbon i det organiske sjiktet, og tapet er størst i de mest karbonrike skogene – f.eks. høyproduktiv granskog, som også er spesielt viktig for biologisk mangfold. Mye flatehogst gjør det ekstra vanskelig å nå de norske klimamålene for 2030 og 2050, sier NINA-forsker Jenni Nordén som leder prosjektet ForBioFunCtioN som den nylig publiserte jordkarbon-artikkelen er knyttet til.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Hun understreker behovet for mer data fra norske skoger for å forbedre beregningene og redusere usikkerheten.
Et internasjonalt samarbeid
Den banebrytende studien er et resultat av et omfattende samarbeid mellom forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Canada. Ved å harmonisere data fra landsskogtakseringer har forskerne kunnet analysere langsiktige trender i karbonlagring etter flatehogst.
– Styrken til studien ligger i det store datasettet som gjør det mulig å se de langsiktige effektene av skogforvaltning på karbonlagrene, sier Johannesson.
Hva kan gjøres?
Forskningen peker på behovet for bærekraftige skogforvaltningsmetoder som kan minimere tapet av jordkarbon. En mer selektiv hogstpraksis og økt fokus på biologisk mangfold kan bidra til å bevare både karbonlagrene og naturens balanse.
– Det er avgjørende at vi tar hensyn til både klima- og miljøeffekter når vi planlegger fremtidens skogbruk, avslutter Johannesson.
