En ny norsk utredning viser at overgangen til lukkede hogstformer, hvor en større andel trær blir stående etter hogst, kan ha betydelige positive effekter på karbonlagring, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.
Det går frem i en fersk rapport utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Norsk institutt for naturforskning (Nina) og Norsk institutt for vannforskning (Niva).
I en tid hvor Norge, som resten av verden, søker etter bærekraftige løsninger for å møte klimaendringene, peker ny forskning på at skogbruket kan spille en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Rapporten, som er et resultat av et samarbeid mellom Nibio, Nina og Niva, belyser hvordan en endring i hogstpraksis kan bidra til dette skiftet.
Mot bærekraftig skogbruk
Lukkede hogstformer, hvor en bevarer en større andel av trærne i skogen etter hogst, står i kontrast til de mer tradisjonelle åpne hogstformene som har dominert norsk skogbruk, ofte kalt flatehogst. Disse metodene, som inkluderer skjermstillingshogst, gruppehogst og selektiv hogst, har potensial til å forbedre karbonlagringen i skogen, styrke biodiversiteten og forbedre den økologiske tilstanden, går det fram av rapporten.
Karbonlagring og klima
Rapporten understreker at lukkede hogstformer kan føre til økt karbonopptak i skog, noe som er essensielt i kampen mot klimaendringene. Ved å la flere trær stå, bevares mer karbon i skogen, samtidig som det skapes bedre forutsetninger for biodiversitet.
En annen viktig funn i rapporten er at lukkede hogstformer kan ha positive effekter på biodiversiteten. Ved å etterlate flere trær og skape mer varierte skogmiljøer, kan man støtte et større spekter av plante- og dyreliv. Dette bidrar ikke bare til en rikere natur, men også til en mer robust økosystem som kan motstå og tilpasse seg klimaendringer.
Vannkvalitet og skognæring
Overgangen til lukkede hogstformer kan også ha positive effekter på vannkvaliteten, ved å redusere avrenning og erosjon. Når det gjelder skognæringen, peker rapporten på at selv om det kan oppstå utfordringer knyttet til overgangen, som for eksempel høyere driftskostnader, kan de langsiktige fordelene i form av høyere virkeskvalitet og bedre miljøtilstand veie opp for disse.
Balansert tilnærming
Rapporten fra Nibio, Nina og Niva gir et solid kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere i skogbruket og myndighetene. Den peker på behovet for en balansert tilnærming til skogbruk som tar hensyn til både økonomiske og miljømessige faktorer. Med økt fokus på bærekraft og klimaendringer, kan lukkede hogstformer være et viktig skritt på veien mot et mer bærekraftig skogbruk i Norge.
Her kan du lese hele rapporten på Miljødirektoratets sider.
Norsk institutt for naturforskning har omtalt rapporten, og der sier skogforsker Ulrika Jansson i NINA at lukket hogst høres ofte ut som en bedre løsning for å ta vare på naturmangfold enn åpen hogst, men fordelen for naturmangfold kan være liten hvis ikke spesielt hensyn tas for å ivareta gamle trær og død ved, som er livsmiljøer som mye av det trua naturmangfoldet er avhengig av.
– Også om det på hver enkel egnet skogteig ofte vil være bedre for naturmangfoldet å gå fra åpen hogst til lukket hogst, vil en overgang til mer lukket hogst i landskapet faktisk kunne være negativt. Dette fordi det vil bli hogd i skog som ellers kunne vært urørt, understreker Ulrika Jansson i den artkkelen.
Hun mener at målsetningen om å øke andelen lukket hogst og samtidig ta ut like mye tømmer som med dagens hogstformer kan være krevende å kombinere.
